Forfriskende bra dokumentar

Johanne Svendsen Rognlien

Kategori: Anmeldelse

Se flere artikler

Er du en av dem som liker å se på søte dyrevideoer på YouTube og som har en forkjærlighet for seler, er IKKE dette filmen for deg. Ishavsblod er nemlig en dokumentar der hundrevis av dyr kom til skade (eller døde) under innspillingen. Og ble til mat.

Personlig har jeg lite til overs for selfangst, men Ottersen og Mortensens dokumentar er såpass godt laget at jeg ikke har noen problemer med å sitte igjennom den. Her får vi nemlig et helt unikt innblikk i en jaktnæring som har vært en del av norsk kultur i hundrevis av år og en gruppe erfarne og uerfarne sjømenn som alle trekkes mot den arktiske isen, kameratskapet og muligheten for å drepe en sel eller tusen.

Det hviler en nostalgi over filmen som dokumenterer det som sannsynligvis er Norges siste selfangstsesong etter at regjeringen stoppet alle subsidier i 2015, i kjølvannet av sel-nei i EU.

Dokumentaren har en stram regi og en velgjennomtenkt historieoppbygging, som skaper variasjon i miljø og av karakterer og gjør at filmen aldri går på tomgang. Vi er ute på isflakene og følger slaktingen av selene, vi får en snipptur innom Island etter et ekstremt uvær og henger med besetningen rundt spisebordet på kvelden. Karakterportrettene er treff sikre, og de tre hovedrollene – den værbitte kapteinen Bjørne, førstegangsreisende Håkon og arvtageren Espen – blir vellykkede kontraster til hverandre, et annet smart grep gjort av regissørene.

Ishavsblod er en av de mest forfriskende dokumentarene jeg har sett den siste tiden, bare husk å ta på deg nok klær når du går inn i kinosalen – dette er nemlig en film du blir kald bare av å se på.


Kommentarer


FLERE NYHETER

Abonner

Vær med blant våre 5000+ påmeldere og få det ferskeste rett på epost