Drama og nerver nok til å holde deg fast

Le LD Nguyen

15. juni 2016

Kategori: Anmeldelse

Se flere artikler

Henrik Martin Dahlsbakken er en ung og fremadstormende kar man skal se opp for. Han er ikke mer enn seksogtjue år, og leverer allerede sin andre spillefilm med Sensommer (den første var Å vende tilbake), og senere i år kommer nok en Dahlsbakken-film på kino i form av hulethrilleren Cave.

 

Sensommer er laget på små budsjetter, men det synes ikke på produksjonen. Her er utsøkt fotoarbeid med smakfull filtrering og gjennomtenkte kameraplasseringer, og spillet er av ypperste klasse. Veteranen Bente Børsum er et lite stykke norsk filmhistorie, selvfølgelig gjør hun seg ikke bort i Sensommer; det er rent ut sagt imponerende hvor vital 80-åringen fremstår – og også folk som Rolf Kristian Larsen og Heidi Toini i de to andre bærende rollene leverer så det monner.

 

Vi befinner oss på den franske landsbygda, hvor en aldrende norsk forfatterinne (Børsum) har trukket seg tilbake for å nyte roen. Denne blir brått avbrutt når et ungt par (Larsen og Toini) en dag kjører forbi eiendommen på motorsykkel, får motorstopp og oppsøker kvinnen for tilflukt for natten. Snart melder spørsmålene seg: Hvem er det unge paret, er det tilfeldig at de stopper akkurat der, og hva vil de den gamle damen?

 

Sensommer er et tett, lite krimdrama som utfolder et interessant premiss på en finstemt, om enn forutsigbar, måte. Her og der bærer manuset preg av å være en smule underutviklet, og gjør et par rare sprang i den pyskologiske utviklingen hos karakterene. Den engelske delen av dialogen føles også litt stiv og litterær. Okkesom, Sensommer har drama og nerver nok til å holde deg fast, og representerer en solid framgang sett i forhold til regissørens debutfilm.

 


Kommentarer


FLERE NYHETER

Abonner

Vær med blant våre 5000+ påmeldere og få det ferskeste rett på epost