Kaldt, grusomt og nordisk.

Nicolai Berg Hansson

28. juni 2018

Kategori: Anmeldelse

Se flere artikler

Hat avler hat. Også på Island. Skyggen fra treet handler i hovedsak om en uheldig familie og deres destruktive forhold til resten av verden. Det begynner med at Atli blir oppdaget av kona mens han onanerer til en sexvideo av seg selv og eksen, og må flytte hjem til mor og far. Mens han prøver å få tilbake kona og beholde kontakten med dattera, havner han midt i foreldrenes konflikt med naboene. Det dreier seg om treet i hagen deres, som blokkerer for sola. Mens Atlis familie ser på naboene som selvgode kakser, ser naboene tilbake på familien som hensynsløse og ufine. Etter et par misforståelser fram og tilbake, bygger fiendtligheten seg opp, og nabokrangelen om et tre utvikler seg til en absurd kamp om liv og død.

Skyggen fra treet er først og fremst en mørk komedie, men med elementer av både krim og vemodig drama. Innimellom minner den om en islandsk, grå versjon av Clark Griswold og nabokranglene hans, men uten at det går ut over troverdigheten. Fordi den ene situasjonen utløses av den forrige, bygger filmens intensitet seg opp i en stigende kurve som kler den godt. Når filmen begynner som et typisk nordisk kjøkkendrama, er det helt umulig å spå hvilke ville retninger den skal ta – og det er egentlig bare gledelig.

Når det er sagt, handler ikke filmen om så mye. Mørk komedie til tross, er det såpass mange alvorlige momenter, at man føler at filmen gjerne skulle hatt litt mer på hjertet. Et mer humanistisk budskap i den ene eller andre retningen. Men den er god underholdning – en kald og grusom komedie som bare en nordisk filmskaper kunne laget.


Kommentarer


FLERE NYHETER

Abonner

Vær med blant våre 5000+ påmeldere og få det ferskeste rett på epost