Mellom to stoler

Admin Filmmag

3. mai 2018

Kategori: Anmeldelse

Se flere artikler

Anmeldt av Mads Kvalvaag Halvorsen

Etter at flere bunnsolide islandske spillefilmer har flimret over norske kinolerreter de siste årene, er forventningene skrudd opp flere hakk når en ny islandsk film nærmer seg. Med nydelige åpningsbilder bekreftes tilsynelatende optimismen idet Sommerbarn setter i gang. Det eventyraktige islandske landskapet setter stemningen, og flere velkomponerte tablåer skal det bli. Dessverre viser det seg fort at fotoet et filmens klart sterkeste kort. Sommerbarn er flott å se på, men selv med et interessant utgangspunkt finner aldri regissør Ragnarsdóttir den riktige nerven i historien.

To små barn sendes av gårde til et barnehjem fordi deres skilte foreldre trenger avlastning, og filmen følger de to søsknene på nært hold. Ragnarsdóttir har bevisst gjort de voksne til karikerte figurer fordi det er slik hun selv husker voksne fra sin barndom. Det er en interessant idé, men gjennomføres på en måte som trekker en ut av historien framfor å skape et troverdig og originalt univers. At vi med ujevne mellomrom presenteres for fantasi-elementer i form av skjærende visuelle effekter, hjelper heller ikke på helhetsinntrykket.

Filmtittelen viser til en ordning der noen barn kun tilbringer sommeren på barnehjemmet, mens vinterbarna er der hele året. De to motsetningsfylte ordene åpner for konflikt, gnisninger, og trusler om usikker fremtid, men barna kommer fort overens og forenes heller i en halvhjertet kamp mot bestyrerinnen. Filmen faller derfor litt mellom to stoler. Den er aldri så mørk og kommenterende som den kunne vært, ei heller eventyraktig og magisk nok til at den funker som underholdende film for de litt yngre. Da hjelper det ikke stort at Island som vanlig ser vakkert ut.


Kommentarer


FLERE NYHETER

Abonner

Vær med blant våre 5000+ påmeldere og få det ferskeste rett på epost