Spennende, eventyrlig, teit og billig.

Einar Aarvig

17. august 2017

Kategori: Anmeldelse

Se flere artikler

Det finnes dem (blant annet i Filmmagasinets redaksjon) som mener Dark Tower en skikkelig kalkun. En flau og simpel liten sak, med overdrevet skuespill, ræva actionsekvenser og uærbødig behandling av Stephen Kings åtte romaner lange forelegg.

For å ta kritikken punktvis: Filmen føles ikke som noe storslått gigantprosjekt, skittengrå New York-gater og trange interiører minner hverken om Ringenes Herre eller Roland Emmerich. Men de gir en naturalistisk og fin atmosfære, og gjør filmen mer tilforlatelig, til noe som sender tankene til kjellerstuer og VHS. På en god måte. Og ja, skuespillet, særlig Matthew McConaugheys svartkledte skurk grenser av og til mot det latterlige. Skal ikke krangle på det. Men det veies temmelig bra opp av innsatsen til Tom Taylor i hovedrollen. Her snakker vi skikkelig Stephen King-kid: Store, overraskede og skeptiske øyne, handlekraft, tragedie i bagasjen, flanellskjorte over gråmelert t-skjorte, eventyrlyst. Han har til og med skinne-egenskapene til pjokken i The Shining! Tomler opp. Ok, actionsekvensene er ikke bra, men reddes noe av tøffheten til Idris Elba. Og som antydet: Dette virker kingsk nok for denne anmelder.

Historien er dessuten forbilledlig effektivt fortalt, regissør Nicolaj Arcel er ganske god på å gi den tiltrengt menneskelighet og sårbarhet. Skulle gjerne visst enda litt mer om selve Det mørke tårnet, det kommer kanskje i en oppfølger?

Halvannen times spilletid er forbilledlig, Dark Tower blir aldri langtekkelig. En liten bragd i denne genren. Den føles eventyrlig og skøyal og veldig rett fram, en film som leverer, kunne man sagt. Men ikke veldig mye mer. Oppfølgere? Tja, takk.


Kommentarer


FLERE NYHETER

Abonner

Vær med blant våre 5000+ påmeldere og få det ferskeste rett på epost