Nyt!

Einar Aarvig

19. mars 2014

Kategori: Anmeldelse

Se flere artikler

Wes Anderson (The Royal Tenenbaums, Livet under vann med Steve Zissou, The Darjeeling Limited, Moonrise Kingdom, The Fantastic Mr. Fox) har en distinkt og unik måte å fortelle historier på, og det er fristende å si «elske eller hate». Så enkelt er det dog ikke, men uansett: Jeg elsker.
Det er de teatralske faktene, overspillingen, de jordfestede og fargesterke bildene, tegnefilmaktig situasjonsskildringer; alt er tilstede i The Grand Hotel Budapest. I stort monn.

 

Ralph Fiennes spiller den legendariske hotellsjefen Gustave H, som driver et berømt hotell i mellomkrigstidens Europa – The Grand Budapest Hotel, som spesialiserer seg på rike kunder. Gjerne tilårskomne enker med blondt hår som støveren Gustave kan gi litt ekstra oppmerksomhet. Han blir kompis med den nye, ivrige og corny-utseende lobbygutten Zero (Tony Revolori), og sammen må de takle lurvelevenet som oppstår når en av hotellets gjester dør og etterlater seg et testamente hvor hun tilskriver Gustave et verdifullt maleri. Familien til den avdøde, med sønnen Dmitri i spissen, er innstilt på å gå over lik, bokstavelig talt, for å hindre maleriet fra å falle i Gustaves hender.

 

 

 

The Grand Hotel Budapest har massevis av Andersons typiske tørrvittige humor, og filmen bobler over av energi, overskudd og spreke innfall. Casten er et kapittel for seg selv, med størrelser som Jude Law, Bill Murray, Jeff Goldblum, Harvey Keitel, Adrien Brody, Ed Norton, Tilda Swinton, Owen Wilson og Willem Dafoe i diverse biroller.

 

 

 

Noen av dem har så små roller at tilstedeværelsen mest er å regne som et statement fra Andersons side.
Skal det holdes noe mot denne festen av en film, så må det være at den i små stunder føles for blankpolert og med litt vel kalkulerte ablegøyer. Men for all del, jeg skal ikke være noe festbrems. Nyt.


Kommentarer


Abonner

Vær med blant våre 5000+ påmeldere og få det ferskeste rett på epost