Absurde historier fra 1500-tallet.

Einar Aarvig

24. desember 2011

Kategori: Anmeldelse

Se flere artikler

Dette har ikke blitt gjort før: Filmskaperen Lech Majewski tar oss med inn i et maleri, nærmere bestemt Peter Bruegel den eldres «Veien til Calvary» fra 1564. Maleriet av den flamske renessansemaleren viser Jesu lidelse, et digert mølletårn, religiøs forfølgelse og hverdagsliv på femtenhundretallet. Med utgangspunkt i Michael Gibsons roman om verket møter vi et tjuetalls av dets over fem hundre mennesker. Alt foregår inne i maleriet, men vi har også et blikk utenfra.

 

Rutger Hauer, av alle mennesker i hele verden, spiller selve kunstneren som, der han vandrer rundt i sitt eget maleri, gir oss lange og gode leksjoner om sine kunstneriske og religiøse anfektelser. Historiene som fortelles er absurde og viser oss at det er stor forskjell i måten man tenkte på for fem hundre år siden og i dag. Her er brutalitet og lidelse en selvfølge, og filmen viser også noen gufne avstraffelsesmetoder.

 

Det er imidlertid ikke historien som er poenget her, regissørens visjon er vel å få selve bildet til å bli levende, noe han lykkes godt med. Digitale effekter i fin kombinasjon med utsøkt rollebesetning og praktfulle kostymer gjør at vi hele tiden føler vi er inne i kunstverket. Samtidig øker interessen både for renessansekunst, femtenhundretallet og den spanske inkvisisjonen. Og ikke minst for Peter Bruegel den eldre, som for øvrig døde i 1569, fire år etter «Veien til Calvary.»


Kommentarer


FLERE NYHETER

Abonner

Vær med blant våre 5000+ påmeldere og få det ferskeste rett på epost