Pinlighetsbarometer på hundre.

Nicolai Berg Hansson

28. september 2017

Kategori: Anmeldelse

Se flere artikler

En kunstner har laget en frisone, en liten kvadratisk firkant på gulvet rett og slett, hvor alle mennesker er like mye verdt og nestekjærlighet skal praktiseres. En tenkt utopi, men også et billig samtidskunstprosjekt. Christian er kuratoren som er ansvarlig for å promotere utstillingen, men lever ikke akkurat i en tilværelse hvor det faller lett å være barmhjertig samaritan.

Elisabeth Moss og Dominic West bør vel være kjent for de fleste, mens Claes Bang er et skikkelig funn som den erkeskandinaviske hovedpersonen.

The Square vant den prestisjefulle Gullpalmen i Cannes, og er Ruben Östlunds skråblikk på kunstelitistisk fjongeri. Filmen er langt mer harselerende enn de tidligere filmene hans, og tar seg mer fore å latterliggjøre enn å sympatisere. Sånn sett når den ikke helt opp til mesterverket Play, som både er mer tankevekkende og provoserende, men Östlund har ikke mistet noe av sitt grep om å skildre mellommenneskelige situasjoner – på sitt kronglete vis.

En av grunnene til at han lykkes som han gjør, er fordi han er en mester i å finne opp hverdagslige situasjoner som går skeis, og han skrur opp pinlighetsbarometeret til 100 uten at det føles påtvunget – og alltid med en satirisk brodd rett under overflaten. Han får konsekvent publikum til å spørre seg selv hva de ville gjort i karakterenes sko, men gir oss situasjoner hvor det nærmest ikke finnes noen god løsning. Blir sittende og vri seg litt i setet av dette her. The Square har en fragmentarisk fortellerstil, mer enn regissørens tidligere filmer. Noen enkeltscener er filmkunst på sitt beste og kunne vært perfekte kortfilmer i seg selv, men rent helhetlig spriker filmen innimellom litt for mye for sitt eget beste. Den hadde hatt godt av å være en smule mer konsentrert, men dette er flisespikkeri. Flott film.


Kommentarer


Abonner

Vær med blant våre 5000+ påmeldere og få det ferskeste rett på epost