Menneskelig Lara Croft

Einar Aarvig

14. mars 2018

Kategori: Anmeldelse

Se flere artikler

 

For å ta det negative først: Roar Uthaug (Fritt Vilt, Bølgen) har fått en temmelig enkel, kanskje ikke utpreget intelligent historie å lage film av: Vi får vite at London-jenta Lara Croft både er skikkelig grei og litt av et råskinn. Hun tar opp jakten på eventyrer-faren som forsvant på skattejakt i havet utenfor Japan for syv år siden.  Der får hun en god hjelper, møter en fæl skurk, løser noen gåter, forserer noen hindringer og redder dagen.

Tradisjonelt, og i sporene til forbildet Indiana Jones. Det er fjernt og søkt, men heldigvis med en slag smakfull realisme på mikroplan.

 

Heltinnen føles aldri overmenneskelig. Hun ynker seg i smerte på lite filmstjernemessig vis, hun plages mer hun nyter å bruke dødelig vold (i nødverge) hun reagerer i det hele tatt veldig likt det en vanlig London-jente tidlig i tyveårene ville ha gjort. Uthaug forvalter den mer tullete overordnede historie godt, med fine vekslinger mellom action (høydepunktet foregår i et flyvrak over en foss i jungelen), oppgaveløsning og drama.

Alicia Wikander er utmerket i rollen og skaper en rollefigur vi heier og tror på. Sekvensene som speiler dataspillet er godt løst, og spenningen holdes på et godt nivå gjennom hele filmen. Det er all grunn til å ønske seg mer Tomb Raider med Uthaug, kult om manuset våger å være med komplekst neste gang.


Kommentarer


FLERE NYHETER

Abonner

Vær med blant våre 5000+ påmeldere og få det ferskeste rett på epost