Mye sjarm og humor

Johanne Svendsen Rognlien

13. august 2015

Kategori: Anmeldelse

Se flere artikler

Judd Apatow har hatt en finger med i spillet på nesten hver eneste komedie fra denne siden av årtusenskiftet, kanskje først og fremst som produsent. Trainwreck er hans femte tur i registolen, etter komedier av ymse kvalitet som The 40 Year Old Virgin, Knocked Up og This is 40. Det som skiller denne ut fra resten, er at Apatow har lagt fra seg vanen om å skrive sine egne manus, og gitt æren til hovedrolleinnehaver Amy Schumer. På mange måter fungerer manuset hennes som er friskt pust i Apatows filmografi.

 

Schumers manus er vittig og helt sikkert en smule selvbiografisk (karakteren hennes heter også Amy), og skilrer livets opp- og nedturer når det kommer til jobb, forhold og familie. Amy er grov i kjeften, sjelden edru og framtidsplanene strekker seg ikke lenger enn til hvem hun skal sove hos om natten. Dette forandres selvsagt når hun møter sportslege Aaron, som i Bill Haders skikkelse er en mager og blek stivpinne, men som virkelig kan lære Amy et par ting. Historien er på ingen måte noen genistrek, men fungerer godt som springbrett for ordspill, referanser og jaggu meg litt karakterutvikling også. Det hele kunne gjerne vært mer originalt, men der det skorter på ideer, er det mye sjarm og humor. Flere latterlige cameos hjelper også på, bl.a. fra Daniel Radcliffe, Matthew Broderick, Method Man som lege og Lebron James som håpløs romantiker. Se også opp for Tilda Swinton, som gjør filmens desidert beste rolle som Amys hensynsløse sjef.

 

Trainwreck gir et morsomt og forstyrrende bilde på hvordan det er å være kvinne uten familie og barn i midten av 30-årene, og er kanskje den beste av denne typen siden Bridesmaids.

 


Kommentarer


FLERE NYHETER

Abonner

Vær med blant våre 5000+ påmeldere og få det ferskeste rett på epost