Sterk andresesong

Johanne Svendsen Rognlien

21. januar 2017

Kategori: Anmeldelse

Se flere artikler

Som 28 år gammel kvinne i Oslo, boende i kollektiv med to gode venner, med diverse jobber innenfor kulturbransjen og deltidsstudier er det ikke til å komme bort fra at Unge Lovende har mange gjenkjennelige scener fra mitt eget liv og omgangskrets. Gjør dette at det er vanskelig å holde en kritisk distanse til sitasjonene som oppstår på tv-skjermen når Elise (Seljeseth), Nenne (Pedersen) og Alex (Gjerpen) fortsetter å takle overgangen til voksenlivet? En smule kanskje. Men det gjør også at jeg har et ekstra godt grunnlag for å vite om historiene som siger ut gjennom skjermen er realistiske.

Unge Lovende fikk stor oppmerksomhet da den ble sendt på slutten av 2015, ikke ulikt den samme responsen Lena Dunham og Girls fikk i da serien kom i 2012.

Serien om de tre bestevennene er skapt av Siri Seljeseth som har hatt et enormt press å leve opp til med den vanskelige andresesongen. Et press som ikke har blitt mindre av at serien har blitt sammenlignet med gigasuksessen SKAM, en sammenligning som etter min oppfatning er noe urettferdig. For foruten å var svært godt bra skrevet, ha et bredt kvinnelig rollegalleri og foregår i Oslo er ikke likhetene så mange mellom de to seriene når det kommer til form og innhold.

Uansett sammenligningen med SKAM eller ikke kan Seljeseth og medforfatter Mads Løken puste lettet ut. Andresesongen av Unge Lovende lever opp til forventningene og vel så det. Sesongen består av seks episoder som alle er fryktelig såre, ganske så mørke og fullspekket med humor og en gjenkjennelsesfaktor som vil få mange flere enn meg til å synke litt ekstra langt ned i sofaen.

NB! Videre følger handlingsreferat fra sesong en og noen spoilere fra første episode i sesong to.

Mot slutten på forrige sesong var situasjonen svært ulik for de tre vennene. Elise klarte endelig å slippe noen inn og fant kjærligheten med Anders (Jakob Oftebro) og Alex fikk hovedrollen i en film. Nenne var det verre med og sisteepisoden sluttet med at hun ble innlagt på psykiatrisk. På begynnelsen av sesong to fremstår derimot det meste rosenrødt for alle tre. Elise skal flytte samme med Anders, Alex har snart premiere og vil kjøpe leilighet med kjæresten Kimmo (Ertvaag) og Nenne er friskmeldt og jobber på Tøyenbadet uten at forfatterdrømmen på noen måte er død.

Ikke overraskende tar det ikke lang tid før ting slår sprekker. Ikke alt på en gang, for sånn er jo sjeldent livet, men akkurat nok til at karakterene settes ut i balanse og blir mennesker det er interessant å følge på reisen.

Kanskje fungerer ikke forholdet med Anders er så bra og hvordan er det egentlig å forholde seg til en far som fortsetter å ødelegge for alle i familien?

Drømmen om å bli skuespiller er nok ikke like forenelig med samlivet Alex har med Kimmo som hun først skulle tro og hvor langt er man egentlig villig til å gå for å slå igjennom?

Og er en ny kjæreste som du faller så uendelig hardt for egentlig den personen du trenger i livet ditt når du er i ferd med å starte nye og spennende prosjekter?

Akkurat forholdet med Anders er kanskje seriens lille akilleshel. Det hadde vært unektelig mer spennende å følge Elise og Anders som samboere, her hadde det vært  mye å ta av, enn den raske slutten forholdet får. Her mistenker jeg at det hele handler om at superstar Oftebro har litt for mye på timeplanen og er skrevet ut av serien mer enn at det har vært et klart ønske og strategi fra serieskapernes side.

Vel, uansett…

Her er det litt av verdt å ta tak i, og det er ikke tvil om at serien kunne ha blitt fryktelig klein om det ikke hadde vært for et velgjennomarbeidet manus og fryktelig sterke skuespillere som alle gjør rollene til sine.  Om det er en opptreden i en liten scene eller som gjennomgående karakter i serien synes jeg Unge Lovende treffer umåtelig godt på personbeskrivelsene, og klarer å skape situasjoner som gjør at jeg ler høyt, blir en smule kvalm eller kjenner på klumpen i halsen.

Noen peker seg ut og jeg har spesielt lyst til å løfte frem Gine Cornelia Pedersen som Nenne. Hun har en evne til å skildre sin egen karakter som uendelig sterk i det ene øyeblikket og så fryktelig svak i det neste. Samspillet med Leo (Benjamin Helstad) er uten tvil sesongens vanskeligste å overvære.

Like bak Pedersen følger Seljeseth og Gjerpen. Seljesths karakter som for alvor tar et oppgjør med veik far (flott spilt av Anders T. Andersen) og mor er scener som gjør Elise til en enda sårere karakter enn den vi fikk se i første sesongm, noe som kler henne godt. Den emosjonelle dybden som kryper frem i det som alltid har fremstår som den mest egoistiske karakteren, Alex, viser at Alexandre Gjerpen er en svært dyktig skuespiller med en minst like bra komisk treffsikkerhet som Seljeseth. Scenene som utspiller seg mellom Kimmo og Alex når parets fremtid diskuterer  står også høyt oppe på lista over favorittøyeblikk.

Unge Lovende er ikke bare en serie for oss som befinner oss på det samme punktet i livet hos hovedrollene i serien. På samme måte som Girls er det en serie som fanger og underholder bredt. Har du ikke fullstappet helgen med planer anbefaler jeg et aldri så lite maraton, alle episodene ligger nemlig ute på nett-TV. Og for de som blir like forelsket som meg finnes det en skikkelig god nyhet; tredje sesong er allerede bekreftet.


Kommentarer


FLERE NYHETER

Abonner

Vær med blant våre 5000+ påmeldere og få det ferskeste rett på epost