En sovjetisk blokkbygning av en film

Nicolai Berg Hansson

17. mars 2017

Kategori: Anmeldelse

Se flere artikler

United States of Love plasserer oss rett i tomrommet etter jernteppet i Polen, 1990. Selv om det med historiske øyne kan virke som en skikkelig gladtid, viser Tomasz Wasilewski oss at det slettes ikke var tilfelle for alle. Filmen skildrer noen dager i livet til fire kvinner, i forskjellige aldersgrupper og med varierende bakgrunn. Fellesnevneren er at ingen av dem er lykkelige – at løftet om frihet som nettopp er blitt gitt dem heller skremmer og forvirrer dem, enn det gir dem noe ekte håp.

Regissør og manusforfatter Wasilewski vant Gullbjørnen i Berlin for beste manus i fjor, og det er i og for seg rimelig forståelig. Her skildres det hverdagslige livet på en saklig og troverdig måte, og filmen leker seg med fortellermessige grep for å blande historiene til de fire kvinnene inn i hverandre. Alle sammen deler vei i en liten brøkdel av livet, selv om de egentlig ikke har noe med hverandre å gjøre.

Filmen er i seg selv som en eneste stor sovjetisk blokkbygning: grå, trist, usjarmerende, men med nok av plass til både den ene og den andre historien. Jeg skal ikke lyve på meg at jeg syns dette var utrolig spennende, til det er filmen for seig og monoton, men den er helt klart et interessant portrett av en tid og et sted som slett ikke er langt unna. Se filmen om du er fan av tungt drama eller er Polen-interessert… eller om du bare har en litt for god dag generelt, kan United States of Love helt klart jekke deg ned et par hakk.


Kommentarer


FLERE NYHETER

Abonner

Vær med blant våre 5000+ påmeldere og få det ferskeste rett på epost