A Single Man

Colin Firth gjentar rollen som forknytt og sorgtung brite for hundreogørtende gang i den tidligere Gucci-designeren Tom Fords regidebut. Historien om triste-Colins tunge døgn i sekstitallets Los Angeles har vakt en viss interesse, kritikere har hyllet stilsikkerheten og fargebruken, og den bokadapterte filmen var sogar plukket ut til fjorårets Venezia-festival.

Her er handlingen: Mens Cuba-krisen er på sitt mest intense gjennomgår Firths professorkarakter traumer av eksistensiell og skjebnesvanger art. Hans kjæreste gjennom femten år er død, og livet er meningsløst. Han planlegger selvmord, men gjennom tilfeldige og ikke fullt så tilfeldige møter med attraktive medmennesker, lyser det små stråler av håp.

Filmen gjør krav på total medfølelse med Colin Firths rollefigur, men er så overlesset med generelt, tomt og substansløst føleri at vi ikke føler noen ting, bortsett fra lett irritasjon og stigende kjedsomhet. Her er samtlige skuespillere og statister ”karakteristiske” fotomodeller med påtatt stiliserte klær og frisyrer, filmsettene minner mistenkelig om locations for moteserier. Den ikke i utgangspunktet ikke altfor dyptpløyende følerihistorien føles ikke mindre grunn av denne behandlingen.

Hvis Ford noensinne lager film igjen, håper jeg han får lavere budsjett og trangere tidsrammer. Kanskje han da makter å mane frem noe som ligner på ekte følelser.