Asfaltenglene

Asfaltenglene er regissør Lars Bergs tredje barnefilm på rappen, så han har koll på hva som funker og hva som ikke funker i forhold til et ungt publikum. Berg er mannen bak Maya Steinansikt (1997) og Glasskår (2002). Han debuterte med den mediokre thrilleren Farlig Farvann (1995).

Asfaltenglene er for det meste spilt inn i Torggaten og langs Akerselven, og Lars Berg skal ha kred for at han klarer å fange den delen av Oslo på en fargesprakende og smakfull måte. Nedre del av Grünerløkka om sommeren har sjelden sett mer tiltalende ut på film. (Det er en sommerfilm, så hvorfor den slippes nå, midt på svarteste vinteren, må gudene vite.) I tillegg portretterer filmen et flerkulturelt Norge og Oslo på en fin måte.

Og handlingen? En liten vietnamesisk familie driver en restaurant i Torggaten i Oslo. Næringsmiddeltilsynet finner narkotika i kjøttlageret og broren til Ohna blir fengslet. Politiet tror de har rett mann, men jentene vet bedre og tar saken i egne hender. Selvtekt er av en eller annen grunn et vanlig tema i barnefilm, til tross for hvilken melding det sender om politimyndighetene.

Etter hvert som de nøster opp hvordan det hele henger sammen, viser det seg at det er den sleipe kinesiske konkurrenten nede i gata, Chang, som er edderkoppen i narkotikaligaen. Illegale og intetanende innvandrere er også innblandet i intrigene.

De tre jentene i hovedrollene leverer. Spesielt Emma Høgh Åslein har noe ved seg. Hun er da også den mest scenevante av gjengen, med statistroller på tv og film. Men for all del, de to andre jentene er søte og flinke, om enn ikke akkurat av Haley Joel Osmond-kaliber.

Selv om barn/ungdom mest sannsynlig vil like denne filmen, er det en viss fare for at foresatte kan bli mildt irritert over alle kontinuitetsfeilene som krydrer filmen, såfremt de er kjent i den delen av Oslo filmen foregår. Skjønnhetsfeil til sides, Asfaltengler er en ytterst aktuell og relevant film for barn/ungdom i Norge i 2010.

I tillegg til de innenfor ring 1, så vil nok alle fra dalstrøkene innafor og ymse fjordtarmer sitte storøyd og undre seg over urbane og eksotiske problemstillinger barn i Oslo blir stilt overfor. Asfaltengler lukter skolefilm lang vei. Det er ment som et kompliment.