Det regner kjøttboller

Blandede følelser nå. Flott og effektfull 3D-animasjon i fine farger på den ene side, en direkte kvalmende historie på den andre.

For tittelen er ment helt bokstavelig: Et ungt oppfinnergeni skrur sammen et apparat som forandrer skyer til mat. Kjøtt, pasta og grønnsaker regner ned fra himmelen. Flint Lockwood, som helten heter, har ikke laget innretningen for å løse verdens sultproblemer eller være solidarisk på noen måte, det virker som om han bare synes det er fett med masse mat som faller fra himmelen. Greit nok, til nød kanskje til og med litt rocka. Men hvorfor må maten være så standardisert og uappetittlig? Ekle pølser i brød, vemmelige maiskolber og svette, glinsende cheeseburgere. Et slags matsentrum i 3D-himmelen som nesten kaller på brekningene. Blæh!

Sammen med den etter hvert ekstremt masete tonen trekker den gufne maten filmen ned. Men en viss sjarm har den jo, på sitt ikke akkurat lille og enkle og vis.