Fish Tank

Begrepet chav ble på slutten av 90-tallet selve definisjonen på høylydte, underskolerte harrytasser fra Sør-England. Med prangende gullsmykker, lavstatus merkeklær og hånda godt plantet i trygdesystemet ble denne gruppen latterliggjort av resten av samfunnet, og ble gjenstand for en rekke parodiske TV-serier.

Mia er 15 år og er på mange måter en ekte chav. Hun er kastet ut av skolen, er aggressiv og voldelig. Moren kunne godt vært en eldre drikkfeldig storesøster og lillesøsteren er ikke særlig bedre. Det eneste Mia vil er å danse, men dette er milevis fra en happy go lucky dansefilm. Dansen blir mer en virkelighetsflukt en enn seriøs ambisjon.

Regissør Andrea Arnolds følger i Ken Loach sine fotspor og gir et ærlig portrett av en ung jente i trøbbel. På overflaten er hun utagerende og mindre sympatisk. Og helt uten sosiale ferdigheter. Graver man litt dypere ser man en desperat person på jakt etter et nytt liv. Når moren får en ny kjæreste opplever Mia for første gang å bli sett. Connor er snill og hjelpsom. Han gir henne tid og oppmerksomhet. Men det hele utvikler seg til et svært så intrikat spill mellom datter, mor og hennes elsker.

Fish Tank viser skjebnene i Englands underklasse og en mørk og dyster virkelighet der bare den sterkeste overlever. Karakterene er troverdige på tross av at de oppfyller alle fordommer man har mot chavs. Mia er en anti-heltinne man vil skal lykkes på tross av hennes ikke alltid like sjarmerende personlighet. Ser man vekk ifra all elendigheten er dette også ganske morsomt. Det er tross alt chavs det er snakk om.