Prinsessen og frosken

Ny barnefilm fra Disney, og litt overraskende er det å se at man denne gangen har brukt en gammeldags animasjonsteknikk basert på håndtegnede bilder. Kult, synes jeg. Blir nostalgisk av å se slike produksjoner fra Disney. Et blikk på tittelen, og du skjønner hva dette går i. Derfor tok jeg klokelig med meg min 5 ½ år gamle datter på pressevisningen. Litt eksperthjelp må man kunne unne seg en gang i blant, selv i dette faget av forknytt subjektivisme.

Vi har å gjøre med en musikal, med historie lagt til sørstatsbyen New Orleans. Vital og fresk delta blues og gladjazz danner basisen i sang- og dansenumrene, og føles om herlig forfriskende i en film som heter Prinsessen og frosken…

Fattigjenta Tiana drømmer om å fullføre sin avdøde fars plan om å åpne et vertshus som skal samle folk fra alle samfunnslag til gastronomisk nytelse på tallerkenene og musikalsk glede på scenen. Hennes rike venninne, Charlotte, på sin side, har holdt fast på deres felles barndomsdrøm om å bli en ordentlig prinsesse når de blir store.

En dag kommer en vaskekte prins til byen og Charlotte ser sin store sjanse. Uheldigvis blir prinsen forhekset av en sleip trollmann og forvandles til en frosk. Når Tiana blir overtalt av frosken til å kysse den slik at den kan bli til en prins igjen, så blir også hun forvandlet til en frosk. Hah! Dermed bærer det ut i sumpene og masse moro oppstår.

Filmen holder gjennomsnittlig Disney-kvalitet, med nydelig animasjon og en fantasifull og samtidig strømmelinjeformet historie. Dette funker for barn helt ned til 5 år. Jeg har ikke sett originalversjonen, men kan konstatere at den norske versjonen er kjempebra på både sang og dialog. Anbefales.