She's Out of My League

I utgangspunktet ligger alt til rette for å lage en god, om ikke veldig spenstig, romantisk komedie: En rimelig ordinær fyr med hjerte av gull møter drømmedama og lurer på om hun ikke er altfor bra for ham.

Kirk jobber i sikkerhetskontrollen på flyplassen og har et anstrengt forhold til ekskjæresten og familien, Molly er en super-hot og ganske morsom advokat og partyfikser. Du skjønner opplegget.

I likhet med så mange av sine romantisk-komiske genrekamerater er ikke «She’s Out of My League» morsom nok, og romantikken kommer altfor sent og i altfor små doser.

Bikarakterene denne type filmer er så avhengige av, er ikke morsomme og distinkte nok, og det trekker langt ned. (At en av Kirks kompiser er frontfigur i et Hall&Oates-tributeband trekker riktignok opp, men ikke nok.)

De mange pinlige og langtrukne scenene der det formodentlig er meningen at publikum skal le og vri seg i kinosetet, blir kjedelige og forutsigbare transportetapper. Og så kan man jo spørre seg hvilket menneskesyn filmen, med sitt evinnelige hang til å vurdere mennesker etter en skala fra én til ti (ingen får lavere enn fem), forfekter, selv om den rett nok får en fin moral mot slutten.

Men verst av alt er at morsomhetene (ballebarbering, for tidlig sædavgang) ikke er morsomme og at manuset er kjedelig.