The Last Song

Dette kan på mange måter minne om en TV-serie om trøblete tenåringer; «OC» og «Dawsons Creek» med et hint av «Den 7. Himmel».

Verdens mest kjente tenåring, Miley Cyrus, spiller hovedrollen som Ronnie, en ufordragelig New York-jente som motvillig må tilbringe sommeren hos faren i en søvnig by ved stranden.

Miley har vokst siden sist og har blitt hakket kvassere i kantene siden Hannah Montana. Stort sett er hun rimelig sinna på alt og alle. Men det er ikke alltid like troverdig når hun skriker, gråter og krangler med sin velmenende far og sin nye sommerflørt. Til det er hun litt for glattpolert. Attitude på Disney-vis om du vil.

Filmen inneholder alt en tenåringsfilm kan inneholde: opprør, kjærlighet, far og datter-forhold, kreft og religiøs frelse. Som skapt for alle som synes at John McCain burde ha vunnet presidentvalget i 2008. Her er det moral i bøtter og spann.

Likevel kan ikke dette avfeies kun som republikansk oppgulp. Bobby Coleman i rollen som Ronnies lillebror er et av de største unge talentene jeg har sett på film på så lenge jeg kan huske. Han spiller skjorta av hele gjengen. La oss for Guds skyld håpe at han ikke tar en Macaulay Culkin og roter seg vekk fra sitt eget talent.

Filmen kunne med fordel vært kortere, og hadde man kuttet ned noen scener som fremstår som halvkleine musikkvideoer, hadde det røsket opp i et noe seigt tempo. Tankene går til de famøse «Baywatch»-scenene der Pamela løper rundt på stranden akkompagnert av ugne Hasselhoff beats

Men, hadde jeg vært 13 år hadde jeg antageligvis vært svært fornøyd og hengitt meg til drømmen om å bli voksen, samt amerikanske tenåringsgutter i bar overkropp.