Actionfylt barnefilm
Tekst: Einar Aarvig 01.03.2010
Årets første store norske barnefilm er en urban historie med ingredienser som «menneskesmugling, biljakter, karatespark, romantikk og vårruller», for å sitere presseskrivet. Vi tok en prat med regissøren av Asfaltenglene.
>>Les anmeldelsen av Asfaltenglene her.
Lars Berg er mannen bak action-dramaet Farlig farvann (1996), og barnefilmene Maja Steinansikt (1997) og Glasskår (2002). Han har filmutdanning fra USA og har hatt regi på en titalls episoder av tv-seriene ”Fox Grønland” og ”Skolen”. Nå har han altså laget en actionfylt barnefilm som, hvis vi skal dømme etter traileren, ikke slekter så rent lite på Charlie’s Angels. Noe en blid Berg langt på vei bekrefter:
– Vi har laget en barnefilm med det vi kanskje kan kalle Blaxploitation-elementer. Du ser estetikken i plakaten og artworken - en ekte røverhistorie for hele familien. Om noen jenter som skal tilbringe sommeren alene og som gleder seg til det de tror blir den roligste, slappeste sommeren i hele verden, men det blir det selvfølgelig ikke. Det blir derimot helt motsatt, veldig mye krøll som jentene må fikse opp i.
– Filmen foregår i det moderne Oslo og har vel også ett og annet aktuelt tema i handlingen. Hvorfor?
– Arenaen for filmen er Torggata i tjukkeste Oslogryta, i miljøer vi egentlig sjeldent ser på film, hvertfall ikke i barnefilm. Det blir lite med trauste nikkers og Pippi Langstrømpe-fletter, for å si det sånn. vi ville ligge nærmere tidsånden og det moderne. Og gjøre noe kult og underholdende ut av det. Dette er på alle måter tenkt som en familievennlig spenningsfilm.
BARN, DYR OG EN LEVENDE GATE
Asfaltenglene har blitt til på kort tid, filmen var ferdigstilt bare ni måneder etter at den fikk finansiering i januar i fjor.
– Men vi valgte å utsette premieren til februar, forteller Berg. Før jul var det jo en kø av barnefilmer med Knerten og bestevenner og blåfjell og politibil og alt mulig. Filmen er skutt med det samme digitale kamerasystemet som Slumdog Millionaire, noe som bidro til den kjappe ferdigstillingen. Det var likevel utfordrende å filme i Torggata.
- Selv om vi hadde kameraer som lett kan puttes i ryggsekken og som gjør det mulig å filme kjapt, var det tross alt både barn og og en hund med, og det gjør det jo alltid litt mer kronglete. Dessuten er ikke Torggata den letteste gata å filme i. Den ene timen er det kø og ståka fullt, den neste er den helt folketom. Ikke lett å få kontinuitet alltid. Det var litt av en locationjobb, men samtidig kjempegøy.
Bli den første til å kommentere denne saken!