Foto: PR / SF Norge
Barnestjernen Dakota Fanning har blitt voksen. Hun sitter i en dyp sofa i Los Angeles, iført en løs hippie-t- skjorte, skinnremmer rundt håndleddet og flagrende langt hår.
Vi hørte nylig stemmen hennes i barnefilmen Coraline og fikk se henne så vidt i teatersminke i «New Moon».
Denne gangen kliner hun med Kristen Stewart (19), vrikker rundt i undertøy, doper seg og anklages i en replikk for å "markedsføre skrittet" sitt.
- Folk følger med på skuespillere som vokser opp og føler at de kjenner deg. Det er fantastisk å ha fans, men det er som om noen tror at Dakota er for ’snill pike’ til å bli sett på en slik måte. De tenker ’Hun er alt for prektig og hun var bare seks år gammel i «I Am Sam»’. Men mange ungdommer opplever mye tøffere ting enn det jeg portretterer i denne filmen, sier Fanning alvorlig.
I «The Runaways» spiller hun Cherie Currie, vokalisten i bandet som ble startet av Joan Jett, syttitallsikonet bak den evigvarende harryhiten «I Love Rock ’n Roll».
Manuset er adaptert fra Curries «Neon Angel», en bok der eks-vokalisten forteller om tungt rusmisbruk som tenåring, samt om presset hun opplevde som frontfigur for The Runaways, jentebandet som ble megastort på syttitallet.
- Cherie var bare femten år da dette skjedde og hun opplevde det i det virkelige liv. Hun slet med mye vi ikke får tid til å vise i filmen. Hun kjempet mot stoffmisbruk i årevis og slet med ensomhet og isolasjon, forklarer Fanning.
Sist gang hun skapte oppstyr var med en voldtektsscene i dramafilmen «Hounddog» (2007). Mange mente foreldrene hennes burde nektet henne å spille inn scenen. Men Fanning står for både voldtektsscenen og «The Runaways»’ fokus på sex, dop og drinker:
- Jeg har spilt i andre kontroversielle filmer som har vist en flik av mennesker med slike problemer. Jeg tok denne rollen fordi jeg får lov å gi en stemme til noen som har hatt et vanskelig liv og får mulighet til å vise at slikt ikke betyr at man er et dårlig menneske.
OVERFALT AV FANS
Currie, som i dag er femti år, ble oppdaget på nattklubb og slengt i støpeskjeen av den beryktede musikkprodusenten og manageren Kim Fowley (Michael Shannon, «Revolutionary Road»). Filmen viser hvordan den hyperaktive produsenten selger Currie som mindreårig sexsymbol, alt mens han gauler ut grisete replikker som "Come on filthy pussies! Let’s rock’n roll"!
- Er underholdningsbransjen preget av det samme i dag?
- Jeg vil ikke si at bransjen er kvinneundertrykkende, men et godt eksempel er at Kathryn Bigelow var den første kvinnen i historien som vant prisen for beste regissør på Oscar-utdelingen, sier Fanning ivrig:
- Skjønner? Jeg visste ikke at det var slik og når de sa det, tenkte jeg at ’dette er virkelig sykt’. Jeg har jobbet med flere kvinner og denne filmen er regissert av en kvinne, så jeg tenkte ikke en gang på at det var mulig.
«The Runaways» er regissert av Floria Sigismundi, som har spilt inn musikkvideoer for størrelser som David Bowie, Marilyn Manson og White Stripes. Ifølge en anmelder i San Francisco Chronicle har hun nå laget en spillefilm som er like "grumsete", "rotete" og "rar" som syttitallet selv.
- Etter å ha spilt inn filmen skulle jeg ønske at jeg hadde opplevd syttitallet. Det er selvfølgelig en del ting jeg ikke ville deltatt i og som jeg synes er litt skumle. Bare det å spille Cherie og forstå hva hun gikk igjennom og hvor tøft livet hennes ble, var skummelt. Men jeg tror det var en artig tidsepoke med mye frihet, smiler Fanning lurt.
I tillegg til lesbisk sex, jomfruonani med dusjhode og fryktelig mye dop og spritflasker viser filmen hvordan bandet The Runaways faktisk eksploderte i berømmelse i løpet av kort tid etter at de slapp låta «Cherry Bomb» i 1976. De var bokstavelig talt «Big in Japan» og ble til tider regelrett overfalt av fans utenfor hotellene der de var på turne.
- Noen av scenene i filmen er litt likt både ditt og Kristens liv?
- Jeg har definitivt vært i samme situasjon som de var, når de går inn blant fansen, spesielt i Japan har jeg opplevd sånt. Så jeg visste akkurat hvordan det ville føles og det gjorde det nok lettere å spille inn scenen.
FREMTIDENS MERYL STREEP
Fannings springbrett i Hollywood var rollen som "femåring" i serien Ally McBeal. Hun fortsatte med gjesteopptredener på tv, før hun fikk sin første store filmrolle mot Sean Penn i «I Am Sam» (2001).
Etter fire år og filmer som «Man on Fire», «Hide and Seek» og «War of the Worlds» var hun blitt den mest brukte barneskuespilleren i USA. I 2006 ble hun innlemmet i Oscar-akademiet, som det yngste medlemmet noensinne. Da var hun bare tolv år. Nå er filmstjernen blitt seksten
- Føler man seg som en rockestjerne på den røde løperen?
- Det er vanskelig å tenke på noe som helst når du står på den røde løperen. Det er akkurat som når du går ut av en bil og du er ferdig og du husker ingenting av hva du faktisk gjorde eller hva som skjedde, fniser Fanning:
- I ettertid husker jeg ikke en gang hva jeg tenkte på da jeg sto der. Fordi det blir litt mye på en gang.
I dag har hun status som fremtidens Meryl Streep. Men begynnelsen på veien til suksess var smal og kronglete. Fanning er født i delstaten Georgia, men foreldrene reiste til Los Angeles for å sende henne på dramakurs. Hun var blant de få heldige barna som kapret roller i store reklamefilmkampanjer, ofte for vaskemidler eller barnemat.
Dermed flyttet familien til underholdningsmetropolen for godt. Men det tok lang tid å slå igjennom.
- Det er så mange skuespillere som strever hver dag og som går på audition fra morgen til kveld. Jeg gjorde det samme da jeg var yngre, jeg slet i månedsvis og fikk ingen jobber. Jeg bodde i en toromsleilighet sammen med moren min og vi visste ikke hva vi skulle gjøre i fremtiden. Jeg kjenner meg igjen i den livsstilen, sier Fanning stille.
VANSKELIG VALG
Selv ga hun ikke opp, men Currie i «The Runaways» valgte å forlate bandet og la livet som sexsymbol og rockestjerne bak seg. Currie forsøkte seg som skuespiller, men slet med rusmisbruk og jobbet i en butikk for å livnære seg. Samtidig så hun venninnen Joan Jett gjøre solokarriere.
- Det valget syntes jeg var helt sprøtt, fordi jeg er i samme stilling. Jeg elsker jobben min, men tror at det må være utrolig vanskelig og droppe ut og så sitte å se på at venninnen din blir en av de beste på området. Cherie har måttet leve med dette valget hver dag i ettertid, men hun er lykkelig og hun er glad for at hun tok det valget hun gjorde.
- Kunne du selv tenke deg å gjøre noe annet?
- Nei, jeg har innsett at jeg ikke vet hvordan man gjør noe annet. Dette er det eneste jeg kan, helt sant, bedyrer Dakota Fanning, som nå er blitt tenåringsstjerne:
- Når jeg ikke jobber har jeg et veldig normalt liv med en helt vanlig familie og jeg gjør akkurat det andre mennesker gjør. Det blir selvfølgelig kjedelig noen ganger. Men jeg har vært skuespiller siden jeg var seks år og det er på settet jeg føler meg mest hjemme.