Foto: PR / Sandrew Metronome
>>Les anmeldelsen av «Sex and the City 2» her.
Hva handler Sex and the City dypest sett om? Materialisme? New York? Puling? Romantikk? Mote? Alt sammen, selvsagt. Men helt grunnleggende handler serien og filmene om livsvalg, om kvinner som har valgt et liv utenfor middeklassenormen, om damene som ble igjen i byen da deres jevnaldrende medsøstre flyttet ut til forstaden med mann, bikkje og unger.
Valget danner bakgrunn for samtlige konflikter jentene (selv kaller de seg gjerne ”gals”) kommer ut for: Carrie støter eksempelvis stadig vekk på gamle venninner som enten har blitt etablerte eller som har flippa ut i den andre retningen.
Carrie & Co kjemper for å leve en friksjonsfri, hedonistisk og glamorøs storbytilværelse og møtet med ”den virkelige verden” representerer alltid en trussel. Skal man roe ned eller fortsette moroa og betale det den lettvinte tilværelsen tross alt koster i form av usikkerhet, fyllenerver og ensomhet? Bra jentene har hverandre.
Det er tydelig at serieskaper Darren Star har benyttet seg av det samme fortellergrepet som Tintin-skaperen Hergé. Ved å bruke en nokså anonym hovedperson kommer de tre andres mer ekstreme personligheter tydeligere frem, de er alle avskygninger av Carrie; den mote- og skoglade skribenten som er basert på det levende forelegget Candace Bushnell.
DEN DIREKTE
Samantha (Kim Cattrall) er maneateren med stor sans for eksess, sex og luksus, den høyere alderen til tross. Hun er stolt av egen seksualitet og selvstendighet og er befriende blottet for skam. Hun tror ikke på faste forhold, og med slagordet ”I’ll try anything once” definerer hun seg selv som ”try-sexual”.
Men så treffer hun den unge smukkasen Smith. Han gir cougar-tilværelsen hennes mer faste rammer og hjelper henne gjennom brystkreft. Men i forrige film ble forholdet lunkent, takket være Samanthas seksuelle appetitt. Hun fylte for øvrig femti i avslutningsscenen.
STREITINGEN
Miranda (Cynthia Nixon) er businesskvinnen, streitingen som prioriterer jobb og karriere høyere enn menn og kjærlighet. Hun er den mest feministiske i gjengen og kjemper for likestilling mellom kjønnene. Hun vil ikke binde seg til noen mann, og avfeier først den bebrillede one night standen Steve som umoden og lite karriereorientert. Men kjærleiken er lunefull og de blir et par når sønnen Brady kommer til verden.
I forrige film ble paret imidlertid satt på en prøve etter Steves utroskap (han og Miranda hadde ikke hatt sex på et halvt år), men de møtes på landemerket Brooklyn Bridge og kommer sammen igjen.
DEN SØMMELIGE
Charlotte (Kristin Davis) er den tekkelige romantikeren, overklassekvinne fra Conneticut med adelsblod i årene. Har gått på snobbeskolen Smith University der hun var medlem av det prestisjefulle søsterskapet Kappa Kappa Gamma. Hun er dermed tilsynelatende den mest konservative i gjengen, og opptatt av kutyme og sømmelighet. Hun viser seg (selvfølgelig) som mindre seksuelt tilbakeholden når det kommer til stykket.
I serien gir hun opp jobben som kunstkurator når hun gifter seg for første gang og konverterer til jødedommen i det andre ekteskapet.
SEX OG RØYKING
På grunn av Hollywoods stadig voksende piratangst og hemmeligholdelse har ikke artikkelforfatteren sett «Sex & The City 2» i skrivende stund (men det har vår anmelder).
Den første filmen fikk Klassekampens Guri Kulås til å bruke ordet glitterfitter, mens Kultsidens Espen Svenningsen Rambøl sammenlignet filmopplevelsen med å bli slått hardt i ansiktet med en designerveske i to timer da han anmeldte filmen i Dagsavisen. Vår egen Maria Askedal skrev: ”…i disse miljøverntider er det storartet med et friskt pust av tung parfyme og en eim av dyre drinker. Selv om ettersmaken er noe uggen.”
Vi skal ikke gå inn på noe feminist- eller materialismedebatt om filmen her (ei heller lage et poeng av at serien er skrevet av homofile menn), det er mer interessant å registrere hvordan filmen var et prakteksempel på de siste årenes endring i forholdet mellom tv-serier og Hollywood. Der filmindustrien tidligere alltid kunne ta den lenger enn fjernsynsmediet, viser filmatiseringen av Sex og Singelliv, som serien het på norsk, at Hollywood tar færre sjanser enn serieskaperen HBO. Mindre banning, sex og røyking, mer klemming og feelgood.
Skribenten Candace Bushnells artikler som serien er basert på er for øvrig LANGT mørkere og mer depressiv i tonen enn både serie og film, så vet du det.
Hva film nummer to skal handle om? New York, så klart. Vennskapet mellom fire kvinner i førti- og femtiårene. Barneoppdragelse, kjærlighet, Mr. Big, ekteskap, jentetur til Abu Dhabi, Liza Minnelli og Miley Cyrus som seg selv, karaoke, kamelridning, champagne, Penelope Cruz som fristerrinne, et gjensyn med den gamle flammen Aidan, og masse forviklinger.
Så får du bestemme selv om du vil bli Carried away.
Veldig bra sak, har ikke tenkt på det helt på den måten før. Tror ikke jeg gidder å se SATC 2, verken publikum (i USA) eller anmeldere diggern.