| |
OLGA KURYLENKO
FØDT:
14. november 1979, Berdyansk, Sovjetunionen, det nåværende Ukraina.
AKTUELL I:
Centurion
KJENT FRA:
Slangens metode (2006)
Hitman (2007)
Max Payne (2008)
Quantum of Solace (2008)
KOMMER SNART I:
There be dragons (2010)
Empires of the deep (2011)
Coronet (2011)
FORHOLDSVIS FUN FACTS:
• Oppvokst i en stusslig Sovjet-leilighet sammen med tanten, onkelen, fettere, kusiner og besteforeldre.
• Hennes fulle navn er Olga Konstantinovna Kurylenko
• Skolert i ballett og piano
• Ble oppdaget utenfor en T-banestasjon i Moskva av en agent da hun som trettenåring var på tur til den russiske hovedstaden for å møte moren sin som jobbet der som lærer.
• Flyttet til Paris som sekstenåring etter tre år som modell i USA.
• Snakket flytende fransk etter seks måneder.
• Har vært på forsiden av magasinet som Elle, Madame Figaro, Marie Claire og Vogue.
• Giftet seg som nittenåring med den franske fotografen Cedric Van Mol. Skilte seg tre år senere.
• Debuterte i 2005 med den sensuelle filmen L’annulaire.
• Fikk sitt gjennombrudd med den severdige mørke thrilleren «Le Serpent» («Slangens metode») i 2006.
SITAT:
"All of the ugly people must be talented if the beautiful people are all stupid. I was just born like this. I didn't ask for it."
Om talent vs. utseende
|
| |
 |
| |
Foto: PR / Scanbox
>>Les anmeldelsen av «Centurion» her.
Neil Marshall er kjent for filmer der hovedpersonene må overleve stadig mer grusomme betingelser, noe skrekkfilmen «The Descent» (2005) og postapokalypse-actionfilmen «Doomsday» (2007) var flotte eksempler på.
Nå har den britiske regissøren kastet seg over sverd- og sandalergenren.
I «Centurion» lar han en romersk legion i Skotland utsettes for angrep fra diverse fiendtlige stammer. En av de ledes av Ethain, spilt av Olga Kurylenko. Vi fikk en telefonprat med den ukrainske tredveåringen og måtte spørre:
- Hvordan var det å spille inn «Centurion»? Var det morsomt?
- Ja, det var topp! Det var kult med alle kostymene, den avdelingen der gjorde en flott jobb. Vi gikk med drakter av lær, det lo vi mye av. Det var masse scener med hester og jeg fikk lære meg å ri, noe som var kult. Jeg synes også det var festlig med alle kampscenene. Rent actionmessig er filmen interessant, der lærte jeg også mye.
- Så nå kan du både ri og slåss?
- Ja, i hvertfall ri, haha. Jeg tok ridetimer. Vet ikke helt hvor god jeg er til å sloss, skal jeg være ærlig.
- Fortell litt om karakteren, a! Hvordan vil du beskrive stammelederen Etain, som du spiller?
- Hun er sporfinner. Nå vil hun ha hevn over romerne, fordi de drepte familien hennes.
- Litt som i norske «Veiviseren», altså. Neil Marshall, hvordan var han å jobbe med?
- Han var god. Han hadde klart for seg hva han ville gjøre. Neil er en av de regissørene som vet hvordan man skaper kul action. Han jobber fort og er kommuniserer bra hva han ville gjøre.
TOPPLØS I KULDA
- Hvordan var stemningen på settet?
- Hehe, vi var en kul gjeng. Lo hver dag. Det begynte gjerne i sminkerommet med gutta og røff humor. Jeg hadde det vel mest morsomt med Michael Fassbender som spiller Quintus.
- Noen morsomme minner?
- Ja, mange! Hehe. Jeg husker særlig den første dagen. Det var utrolig kaldt på innspillingen i Skottland. Det var snø overalt. Jeg ventet i bilen før jeg gikk ut i kulda. Men plutselig ble jeg tilkalt og måtte løpe i vill fart til settet. Toppløs, hahaha!
- En annen dag spilte vi i inn en scene der innvollene til en hjort ble spist. Det lo vi mye av. Det var rimelig ekkelt. De hadde fylt magen til ”hjorten” med noe spiselige greier. Jeg har et ganske annet forhold til skrekkfilm og blod og gørr nå. Nå vet jeg hvordan det funker med spesialeffekter og sånn. Vi tenker jo gjerne at det vi ser på filmen er ekte.
- Hva driver du med nå om dagen?
- Jeg lager film i Ukraina. Du husker kanskje Tsjernobylulykken og atomskyen som lå over store deler av Europa. Vi lager en film om hendelsene.
- Du vokste jo opp i nærheten. Hvordan påvirket ulykken deg og familien?
- Jeg kommer fra en by sør for Tsjernobyl, og vi fikk ikke skyen rett over oss. Men jeg husker at vi ikke lov til å gå ut i regnet, siden man tenkte at vannet var radioaktivt. Det var ikke verre enn det. Men nordover var det verre.
- I Norge, der jeg kommer fra, ble vi advart mot å gå barbeint i gresset.
- Ja, det var verre for dere. Det er tragisk. Jeg har sett en del dokumentarer om det, det var virkelig en forferdelig ulykke. Det er bra å sette fokus på at slike ting kan skje, komme med advarsler. Folk tror virkelig ikke at sånne ting kan skje igjen, men det kan de jo ikke vite. Forskere sier imidlertid at faren ennå ikke er helt over. Det tar over hundre år før radioaktivt nedfall forsvinner helt.
- Tusen takk for at du tok deg tid til å snakke med FilmMagasinet, Olga. Og lykke til med Centurion og andre filmprosjekter.
- Selv takk! Alle i Norge som liker blod og slagscener kommer til å digge den!
Bli den første til å kommentere denne saken!