Ole Giævers Mot naturen er en av høstens store snakkiser. En eksperimentell film om en fyr ”på randen” – pisslei livets trivialiteter. Han rømmer ut i naturen for å unnslippe tilværelsens tomhetsfølelse og stiller seg små og store eksistensielle spørsmål.

Einar Aarvig

15. september 2014

Kategori: Intervju

Se flere artikler

Når begynte dette prosjektet å ta form i hodet ditt?

Jeg fikk en idé for et par år siden om at det kunne være morsomt og interessant å få usensurert tilgang på en persons tanker, så der et sted begynte det vel. Min største inspirasjonskilde for denne filmen må nok være filosofen Arne Næss, som mente at han var seg selv mest når han var alene i naturen. Det kan jeg kjenne meg igjen i, det er ingen krav eller forventninger til hvordan du skal være. Men nå tror jeg heller ikke at vi alle får det bedre ved å løpe alene ut i fjellet, jeg tror vi må finne en balanse mellom å føle tilhørighet og tilstedeværelse i naturen – og hos våre nærmeste.

 

 

Du har regi, manus og hovedrolle i en film om en fyr som grubler over små og store eksistensielle spørsmål. Likevel har du understreket at filmen ikke er selvbiografisk. Kan du utdype dette litt?

Hvis jeg skulle ha laget en film om meg selv, hadde den nok blitt ganske kjedelig. Jeg har det veldig godt med min familie. Likevel kan jeg kjenne på en frykt for å miste det jeg har, at jeg skal bli ensom eller forsvinne inn i meg selv og føle meg fremmedgjort. Vi kan nok alle ha perioder av livet der vi føler oss litt på utsiden, men for hovedkarakteren i filmen har det kommet så langt at han må gjøre noe drastisk for å endre det.

 

 

Hva er de største forskjellene mellom deg og filmens hovedperson? Og likhetene?

De mest åpenbare forskjellene er at hovedpersonen bor i Mosjøen, jobber i kommunen og har ett barn. Jeg bor i Oslo, jobber med film og har to barn. Det er mange forskjeller og jeg måtte, som i alle andre filmer, skape en person som jeg både kunne kjenne meg igjen, men også distansere meg fra, slik at jeg har muligheten til å se ham fra utsiden. Den største likheten er at jeg kjenner meg veldig godt igjen i det å ha et stort indre liv, at man går rundt og grubler på alle viktige og ikke fullt så viktige ting.

 

 

Hvorfor valgte du å spille hovedrollen selv? Og hvis du ikke hadde gjort det – hvilken annen norsk skuespiller ser du for deg hadde fungert?

Det er uten tvil mange andre norske skuespillere som ville gjort interessante og troverdige tolkninger, men jeg fikk en slags energi av tanken på å gjøre det selv, og tenkte at hvis jeg klarer å la den energien smitte over på de andre i staben, så vil de kanskje bli enda mer skjerpet og fokusert, og da kan vi sammen lage en enda bedre film. Jeg visste også at regivisjonen min ville bli tatt godt vare på av min produsent Maria Ekerhovd, fotograf Øystein Mamen og ikke minst co-regissør Marte Vold de gangene jeg måtte fokusere på kun å være skuespiller.

 

Hvilken andre av høstens norske filmer gleder du deg til å se?

Solveig Melkeraaens Flink Pike! Jeg har sett noen klipp allerede og er sikker på at det blir en varm, rørende og faktisk veldig morsom film om depresjon.


Kommentarer


FLERE NYHETER

Intervju

I grov sjø

2 dager siden
-  Den første filmen har vokst seg til å bli en kultfilm, og flere og flere har oppdaga den. Den ble stadig lagt ut på Youtube i sin helhet, og vi lot...
Anmeldelse

Hjemsøkt

2 dager siden
Anmeldt av Mads Kvalvaag Halvorsen   Det fins rimelig mange grøsser-troper å ta av, og det å plassere en vakker kvinne alene i et stort hus...
Intervju

Ingen vanlig skrikedronning

3 dager siden
Hun har gjort mye forskjellig innen kulturfeltet opp gjennom årene. Videojournalist i NRKs Kulturavdeling, gratisavisredaktør, filmanmelder,...
Abonner

Vær med blant våre 5000+ påmeldere og få det ferskeste rett på epost