Park Chan-wook

Le LD Nguyen

16. april 2017

Kategori: Nyheter

Se flere artikler

En av vårens kinohøydepunkter er Park Chan-wook Kammerpiken. Filmen åpnet fjorårets Film fra Sør-festival til fullsatt sal og stor jubel både blant publikum og kritikere. Allerede tidlig på året hadde den gått sin seiersgang på verdens viktigste festival – Cannes.

Med Kammerpiken fremviste den sørkoreanske mesteren sin enorme filmspråklige spennvidde, selv om filmen avsluttet med en del umiskjennelige triks fra Parks hånd. I tillegg til de kunstneriske kvalitetene, har Kammerpiken blitt hyllet for sin frigjørende portrettering av kvinnelig seksualitet. Filmen er basert på Sarah Waters roman “Fingersmith,” en feministisk spenningsroman om lommetyver som tar knekken på overklassen.

Mens bokens handling finner sted i viktorianske England, har Park Chan-wook satt filmatiseringen til 1930-tallets japansk-okkuperte Korea. Kammerpiken er en slags historisk krim-affære i tre akter, og tar for seg temaer som frigjøring, klasseskille og seksualitetens kompliserte irrganger. Samtidig ligger det en drivende historie i bunn, krydret av erotiske under- og overtoner og innpakket i en overdådig produksjon preget av utsøkt fotoarbeid og gjennomtenkt settdesign.

HEVN

I likhet med tidligere Park Chan-wook-arbeid, er også hevn et sentralt moment i Kammerpiken. Regissørens mest kjente film er nok Oldboy, som sikret ham Grand Prix i Cannes så langt tilbake som 2004. Det året satt for øvrig Quentin Tarantino som sjef i hovedjuryen og pushet på for at Oldboy skulle tilkjennes Gullpalmen. Slik gikk det ikke, men Tarantino, som er en erklært Park Chan-wook-fan, skal ha for at han prøvde. Oldboy var andre filmen i Parks såkalte hevntrilogi, som også inkluderte Sympathy for Mr. Vengeance (2002) og Lady Vengeance (2005).

53-åringen spillefilmdebuterte allerede i 1992 med The Moon Is… the Sun’s Dream. Fem år etter fullførte han sin andre film, Trio. Disse tidlige filmene gikk upåaktet hen blant de store massene, og Park slo seg frem som filmkritiker for å tjene til livets brød. Gjennombruddet som filmmaker fikk han først i 2000, med filmen Joint Security Area. Filmen overgikk Kang Je-gyus Shiri som tidenes mest sette koreanske film. Suksessen sikret han større kunstnerisk frihet da han gikk i gang med hevntrilogien.

Andre filmer du bør sjekke ut, dersom du ikke kan din Park Chan-wook, er vampyrfilmen Thirst (2009), samt regissørens første engelskspråklige film, Stoker (2013). Sistnevnte er en psykologisk thriller med blant andre Mia Wasikowska og Nicole Kidman på rollelisten. Stjerneregissøren trekker frem folk som Sofokles, Shakespeare, Kafka, Dostojevskij, Balzac og Kurt Vonnegut som store inspirasjonskilder. Men det var altså Alfred Hitchock og klassikeren Vertigo som gjorde at Park Chan-wook allerede i starten av tyveårene ville dedikere livet sitt til film.

 


Kommentarer


FLERE NYHETER

Abonner

Vær med blant våre 5000+ påmeldere og få det ferskeste rett på epost