Da er det duket for hovedstadens store sommerfest for filmfrelste. Mandag 4. åpner festivalen Oslo Pix med Joern Utkilens satiriske komedie Vann over ild.

Le LD Nguyen

30. mai 2018

Kategori: Intervju

Se flere artikler

Sjekk også ut: Filmmagasinet Oslo Pix-anbefalinger. 

Norske Joern Utkilen (47), som i store deler av sitt voksne liv har hatt base i Skottland, har tidligere gjort seg kraftig bemerket og vunnet priser for kortfilmene sine. Vann over ild er filmskaperens spillefilmdebut. Utkilen har med sine kortfilmer markert seg en filmskaper med en særegen stemme og uortodokse arbeidsmetoder. Asylum vant prisen for beste kortfilm ved Bergen Internasjonale Filmfestival i 2011, mens Wind Lake vant publikumsprisen i Clermont-Ferrand året før. Den utflaggede norske filmskaperen har også vært nominert til prestisjetunge BAFTA med kortfilmen Little Red Hoodie (2009).

NORGE I MINIATYR


I store deler av sitt voksne liv har Utkilen oppholdt seg i Skottland, hvor han blant annet har tatt utdannelse ved The Edinburgh College of Art og Screen Academy Scotland. Når han nå er klar med sin første spillefilm, har det vært en del buzz rundt prosjektet. Vann over ild er nemlig en film godt utenfor opptrådte stier. Komedien er en slags samtidswestern, hvor hester er byttet ut med mopeder. Utgangspunktet for historien er et lite tettsted i ødemarken hvor livet har gått i stå på grunn av overveldende rikdom. Et Norge i miniatyrform, kan man si. Hit kommer en omstreifende cowboy i Kristoffer Joners navn og skikkelse, og påtar seg jobben som borgemester. De medvirkende skuespillernes egne liv og tanker ligger til grunn for utviklingen av filmens manus. Skuespillerne spiller med andre ord en utviklet fiksjon av seg selv.

– Hvorfor har du valgt denne måten å jobbe på?

– Dette er en måte å jobbe på som har kommet frem gjennom en søken etter en for meg mer meningsfull måte å lage film på. Det er en måte å komme tett på det som skjer akkurat nå. En av tingene jeg liker godt med arbeidsmåten er at jeg på en måte har direkte tilgang til det jeg vil skrive om. Jeg kan gå tilbake til nye samtaler med skuespillerne og spørre de direkte om det er noe jeg lurer på.

 

EKSPERIMENTELL

Joern Utkilen (ja, han skriver navnet sitt sånn, en mild anglofisering av «Jørn») forteller at han kanskje kom litt sent til selve filmmediet som uttrykksform.

– Jeg var innom musikk og grafisk design før jeg skjønte at det var film som fungerte best for meg. Filminteressen har også alltid sittet litt på siden av det som føles som normen. Spesielt når det gjelder måten film blir laget på, eller hensikten med det man ser på er kanskje riktigere å si. Husker det var spennende å bli introdusert til filmer som Mystery Train og Night on Earth i tenårene, hvor filmen ikke var bygget opp på en måte som jeg var vant til. Jeg har nok alltid følt at det er noe utilfredsstillende med tilfredstillelsen av å se en konvensjonell laget film.

Utgangspunktet for Vann over ild var regissørens samtaler med en rekke skuespillere om dem selv og deres egne liv. Ideen til historien i filmen kommer fra disse samtalene.

– Den opprinnelige tanken var at prosjektet videre skulle filmes i åtte deler, spredt utover 18 måneder, men manus skrevet for hver del først etter at den forrige delen var filmet – nesten som en intuitiv tankerekke. På grunn av utfordringen med å finansiere en slik måte å lage spillefilm på, ble et fullstendig manus til slutt skrevet ut på en mer konvensjonell måte.

– I likhet med kortfilmene du har laget, domineres din spillefilmdebut av satiriske trekk og et skjevt blikk på samfunnet. Hvorfor ligger nettopp disse virkemidlene og temaene ditt hjerte nært?

– Hovedintensjonen bak det jeg lager, måten jeg lager film på, er å få de som ser på til å forstå. Forstå noe som jeg føler det er verdt at man får forstår. Jeg vil gi publikum en mulighet til å få innsikt. Jeg leter derfor etter virkemidler som hjelper dette målet. Noe som har gjort at det har blitt en del eksperimentering opp igjennom årene, inkludert dette prosjektet.

– Humor for eksempel, er en måte å belyse noe fra en ny vinkel. Det gir publikum muligheten til å se på noe på nytt. Å forsøke å lage en realistisk representasjon av virkeligheten er for meg meningsløst. Ingenting er mer falskt enn det.

MOPEDER I KUNSTIG ØRKEN

Utkilen forteller at castingen og utviklingen av historien skjedde samtidig.

– Samtaler med skuespillere blir fordøyd og ideer til scener og blir skrevet ned. Retningen i filmen, hva den skal handle om, hva som er tema springer ut i fra scenene som blir skapt. Jeg utvikler ikke karakterer. I hovedsak er skuespillere med som seg selv. Jeg er som regel ikke interessert i at de skal spille en ‘rolle’ om det går an å si det slik. Selv om den regelen ble brutt i dette tilfelle.

– De fleste samtalene med skuespillere tok plass i Stavanger, en slags konsentrert og satt på spissen versjon av Norge og olje rikdom. Da var det naturlig at dette ble et tema. Innvandring er en del av dette bildet. En måte å se på innvandring på, er at det er en nødvendighet for å opprettholde samfunnet slik vi liker det. Noen må gjøre de jobbene man ikke selv har lyst til å gjøre lenger. Men det er jo og kanskje en slags selvmotsigelse her, ved at om alle skal ha innvandre, så må de utvandre fra et sted. Vi får håpe det bor folk på Mars allikevel. Men at de bare har gjemt seg godt. Det skjønner jeg i tilfelle at de har gjort.

– Hvorfor falt valget på den tidligere gruvebyen Knaben i Kvinesdal som innspillingssted?

– Knaben ble valgt fordi det er en ørken der. En kunstig ørken i bunnen av en dal, skapt av gruve virksomheten i området. I filmen ble hester byttet ut med mopeder. Dessverre så er ikke mopeder like glade i å bevege seg i ørken som hester. Mange av mopedene streiket og nektet å flytte på seg, og det skapte en del utfordringer.

– Var manuset først og fremst et utgangspunkt for improvisasjon?

– Jeg improviserer aldri med skuespillere.

NORGE VS. SKOTTLAND

– Du har hatt opphold i Skottland i mange år. Hvorfor falt valget på akkurat Skottland og studier ved henholdsvis The Edinburgh College of Art og Screen Academy Scotland?

– Det var aldri meningen å studere i Skottland. Det var England som var målet. Det har nok mye med at jeg så på England som et sted som skapte humor som jeg likte. Men etter å ha vært på besøk i Edinburgh etter et år i England, var valget enkelt. Et sted som føles som borte, men allikevel hjemme. Utdannelsen i seg selv var vel i første omgang, altså Edinburgh College of Art, så som så, men man kan lære mye av å surre rundt på egen hånd i noen år. Screen Academy var gjort mer med hensikt hvor jeg visste akkurat hva jeg ville. Å studere i en mer moden alder er å anbefale. Det er muligens på tide å studere igjen snart.

– Hvordan opplever du de største forskjellene mellom skotsk og norsk væremåte og mentalitet?

– Jeg føler at landene har mye likt. De er begge litt runde i kantene. Det var noen som kalte nordmenn for fjellnisser en tid tilbake. Jeg velger å se det som en kompliment. Jeg pleier å si at man kan godt se likhetene mellom Norge og Skottland på måten nyhetene presenteres på TV. Tonen er ganske lik, i motsetning til spissheten fra eksempel BBC fra London. Tonen er hyggeligere. Den største forskjellen er nok at Skottland fortsatt er styrt av et annet land, så kulturen er dyttet til siden og under. Den ender ofte opp som en karikatur i stedet for å leve sitt eget liv. Noe som er trist og frustrerende å være vitne til.

– Hvor går veien videre? Ser du for deg å flytte tilbake til Norge og fortsette filmkarrieren din her, eller blir det fortsatt base i Skottland?

– Et nytt spillefilmmanus er nesten ferdig skrevet med støtte fra Norsk Filminstitutt, og det kommer i løpet av året en ny kortfilm på norsk, så ja, jeg håper det er tegn på at karrieren fortsetter i Norge – på norsk. Hadde det ikke vært for at jeg nå har familie i Skottland, er sannsynligheten stor for at hadde jeg flyttet tilbake til Norge. Familie kompliserer ting på den ene og andre måten.

– For meg hadde det vært OK å bo i telt i Nordmarken sammen med de andre filmkunstnerne i Norge, men kanskje ikke familien hadde syntes det var like gøy. Men, selv om det kan være slitsomt til tider, får man får viktige ting igjen ved å ikke leve der man egentlig hører til.

Vann over ild åpner Oslo Pix 4. juni og har ordinær kinopremiere 8. juni

 


Kommentarer


FLERE NYHETER

Intervju

Guilty Pleasure: Else Kåss Furuseth

3 dager siden
Hei Else! Hva driver du med om dagen?       Jeg spiller forestillingen «Gratulerer» på Amfiscenen på Nationaltheatret på kvelden og...
Anmeldelse

Ocean’s 8

3 dager siden
Etter Kvinne-Ghostbusters får vi nå tilsvarende variant av kuppfilm-franchisen Ocean’s, døpt Ocean’s 8. Denne gangen er det jentene som skal vise...
Anmeldelse

Love, Simon

2 uker siden
Anmeldt av Mads Kvalvaag Halvorsen Av og til er det vanskelig å ha de nøytrale anmelderbrillene på mens man ser film. Man kan pusse dem godt på...
Abonner

Vær med blant våre 5000+ påmeldere og få det ferskeste rett på epost