Italienske Paolo Genoveses The Place er et særegent stykke filmkunst. Da skuespilleren Vinicio Marchioni var i Oslo i forbindelse med Cinematekets minifestival Cinema Made In Italy, ga han oss et dypere innblikk prosjektet.

Le LD Nguyen

20. april 2018

Kategori: Intervju

Se flere artikler

The Place har en typisk web of life-struktur, samtidig er filmen vanskelig å båsplassere på form og innhold. Hvis jeg sier at The Place er en slags «Gudfaren med faustiske undertoner», så er jeg jaggu ikke sikker på om det gir noe mening… Kanskje litt? Hør bare: Hele filmen foregår rundt et kafébord og sentrert rundt samtaler som de ulike karakterene har med filmens hovedfigur – en mystisk mann (spilt av Valerio Mastandrea) som sies å inneha overnaturlige evner. Folk kommer til ham med sine problemer og ønsker.

Han pålegger dem ulike oppdrag av til dels groteske og uhyrlige slag. Dersom de utfører oppdraget, får de ønsket sitt oppfylt. For eksempel får en gammel dame i oppgave å sprenge et utested fult av mennesker dersom hun vil kurere sin Alzheimer-rammede mann. En blind mann må voldta en kvinne dersom han vil ha synet tilbake. En nonne må bli gravid for å kunne få tilbake sin gudstro. Selv om The Place hovedsakelig bæres oppe av dialog og har mange av komediens virkemidler, er det en intens, mørk og spennende thriller.

 

MEST UTFORDRENDE ROLLEN HITTIL

Vinicio Marchioni – blant de mest anerkjente skuespillerne i sin generasjon –  spiller en av de som oppsøker denne mystiske mannen for å «selge sjela si til djevelen» (selv om djevelen i dette tilfellet må sies å være personenes egne ønsker og begjær).  Marchioni har tidligere jobbet med regissør Genovese (som kanskje er mest kjent for komedien Perfekte fremmede (2016)) på filmen Tutta Colpa di Freud (2014).

 – Paolo kontaktet meg og fortalte kort om filmen, at han ønsket en setting. Han informerte om rollen han ville jeg skulle spille og hvilke andre skuespillere som skulle være med i filmen. Jeg sa ja med en gang da jeg fikk vite hvem andre skuespillere som skulle være med, forteller Marchioni.  

Filmen foregår i sin helhet rundt et kafebord. Hvilke utfordringer ligger det for deg som skuespiller å skulle fremstille en kompleks karakter under disse forutsetningene?

 

 – Den største utfordringen er å kunne formidle historien. Siden handlingen utspiller seg på et sted, måtte jeg finne en måte å formidle alt som skjer med min rollefigur utenfor kafeen og kommunisere til publikum det som ikke vises, men som likevel danner bakteppet for historien og som hele tiden er til stede i kafeen.

 

 – Det ble nesten som å jobbe på teater: Den store utfordringen er å gjenskape de komplekse følelsene som rollefiguren Gigi opplever. Han kan redde sitt eget barn, men må da ta livet av et annet barn. Denne rollen har vært min hittil største utfordring som skuespiller.

 

 – Hvordan jobbet dere skuespillerne med regissør og kamerafolkene for å få frem intensiteten i dramaet som utspiller seg?

 – Heldigvis hadde Paolo en veldig klar retning og fokus på prosjektet. Han hadde gjort seg tanker om hvordan skulle formidle historien og hva kameraet skulle gjøre og hvor det skulle være. Som skuespiller er det vanskelig å ha like stor kontroll på retningen i et prosjekt, men regissøren hadde full kontroll på alt hele tiden.

 

 – Hvordan forberedte du deg på de narrative grepene; altså følge historien og de følelsene du skal uttrykke?  

 

 – Dette er andre gangen jeg jobber med Paolo og han har virkelig en egen evne til å skape en spesiell atmosfære på settet som gjør at alle som jobber har det morsomt. Det er en glede på settet som er til stede selv når vi jobber med et så tungt prosjekt som The Place. Den gode atmosfæren hjalp meg veldig med rollefigurens dramaturgiske grep, for mannen jeg spiller har kanskje det tyngste dilemmaet av alle i denne filmen.

SE SEG SELV I SPEILET

 

 

 

 

 

 

Vinicio Marchioni mener at innspillingen av The Place hadde en spesiell utfordring, nemlig at samtlige scener var en situasjon/et sted med en skuespiller mot en annen skuespiller. Menneske mot menneske. Det er kun dialogene som skal bære hele filmen, ingen fancy kamerakjøring, action og effekter.

 

 – Motspilleren min, Valerio Mastandrea, er en av Italias og Europas aller beste skuespillere, så det gjorde denne utfordringen mye enklere. Dessuten klarer Paolo å skape en helhet i hver scene som øker realismen. I denne filmen foregår hele handlingen inne på en kafe, men utenfor dette kafevinduet har vi trafikken i Roma som gir et mer helhetlig uttrykk.

 

 – I likhet med de andre karakterene i filmen som oppsøker denne mannen med uforklarlige evner, opplever også rollefiguren din, Gigi, å bli stil overfor et umenneskelig moralsk dilemma. Hva er dine tanker rundt filmens tematikk?

 – Det er et veldig komplekst tema og et vanskelig spørsmål å svare på. Men bare se på Valerios rollefigur i møte med de andre. Det blir som at de andre karakterene møter sin egen samvittighet. Han blir som et speil som en ser seg selv i. Du kan si at min rollefigur møter seg selv i Valerios sin rollefigur og han viser oss hva vi egentlig er i stand til.

 

 – Gjennom filmen viser Paolo også et annet viktig aspekt, nemlig egoismen i samfunnet og hva vi mennesker er villige til å gjøre for å oppnå det vi ønsker oss.

 

 

 

WOODY ALLEN OG IRENES TO LIV

 

Siden skuespillerdebuten i 2006 i den italienske tv-serien R.I.S. – Delitti imperfetti har Marchioni vært innom over tretti ulike prosjekter, både tv og film. Sin første internasjonale rolle hadde han i Woody Allens To Rome With Love (2012). Han var også å se i Valeria Golinos Irenes to liv (2014), som ble en stor suksess både kunstnerisk og publikumsmessig.

 

 – Du har gjort et par-tre titalls prosjekter de siste drøye ti årene. Føler du deg ekstra privilegert som kan holde deg såpass “busy”?

 

 – Ja, absolutt. Jeg er takknemlig hver dag for at jeg får jobbe med film, teater og tv. Den store fordelen er også at jeg nå kan velge hvilke prosjekter jeg skal takke ja til og ikke. Jeg føler meg utrolig privilegert og håper jeg kan fortsette med dette i mange år framover. Og hver gang jeg starter på et nytt prosjekt, så tenker jeg også at det er mitt siste prosjekt slik at jeg har fullt fokus og gjør meg fortjent til å kunne jobbe med nye prosjekter.

 

 – Og hva liker Vinicio Marchioni å gjøre når han ikke jobber med film og tv?

 

 – Da er jeg sammen med barna mine og reiser så ofte jeg kan til sjøen.

 

 

 

 

 


Kommentarer


FLERE NYHETER

Anmeldelse

Guernsey forening for litteratur og potetskrellpai

4 dager siden
Og årets mest kronglete tittel går til et rimelig platt A4-romantisk drama, som dessverre speiler lite av den oppfinnsomme «quirken» man finner i...
Anmeldelse

Ordets makt

3 uker siden
En arrogant, ensom og misantropisk foreleser med antydning til alkoholproblemer og rasisme fornærmer en fersk kvinnelig student med arabisk bakgrunn. For...
Anmeldelse

I Feel Pretty

3 uker siden
Anmeldt av Mads Kvalvaag Halvorsen En dag faller Renee Bennett av spinningsykkelen og slår hodet. Hun våkner opp overbevist om at hun er både...
Abonner

Vær med blant våre 5000+ påmeldere og få det ferskeste rett på epost