Ridley Scott tenkte seg visst ikke nevneverdig mye om da han gjorde helten i den første Alien-filmen til en heltinne: «Jeg tenkte, hvorfor ikke? God idé!».

Admin Filmmag

5. juni 2017

Kategori: Intervju

Se flere artikler

Dette var i 1979, da kvinnelige hovedroller ikke var dagligkost i sjangerfilmer. Men for Scott føltes det helt naturlig i dette tilfellet. I originalmanuset hadde romskipet Nostromo bestått av bare menn, men dette ble forandret før innspillingen begynte. Ikke et eneste ord av dialogen ble forandret, så Ripley ble definert av hennes overlevelsesinstinkt, i stedet for hennes kjønn. Det endte nesten opp med å bli Meryl Streep som skulle spille den ikoniske rollen, men i dag er det helt umulig å se for seg noen andre enn Sigourney Weaver.

Sigourney Weaver i Aliens (1986).

 

Ripley ble så synonymt med Alien-franchisen at serien endte opp med å bli en saga om hennes utvikling ved siden av sin uovervinnelige fiende – fra å oppdage morsinstinktet i Aliens (1986), døden i Alien3 (1992) og til å bli reinkarnert i Alien: Resurrection (1997). Med Prometheus (2012) var Ridley Scott tilbake i registolen, men filmen var uten Ripley. Naturlig nok, ettersom handlingen tar oss tilbake i tid, lenge før den første Alien, og forteller forhistorien for hva som egentlig skjedde. Alien: Covenant er altså både en oppfølger til Prometheus og en prequel til Alien.

DE ER KVINNER, OG DE ER MANGE!
Ripley er ikke unik i Ridley Scotts karriere, ettersom han ofte har hatt viljesterke, karismatiske kvinner i filmene sine, uten at det føles overdrevent feministisk av den grunn (noe mange vil mene gjør det desto mer feministisk). For Scott har det alltid bare føltes naturlig. Thelma and Louise (1991) er kanskje den mest helstøpte «road movie» som er laget, som sikret en Oscar-nominasjon til både Scott og til hver av hovedrollene, Geena Davis og Susan Sarandon. Med G.I. Jane (1997) snudde han opp-ned på den tradisjonelle «new recruit»-sjangeren, ved å caste en skalla, muskuløs Demi Moore i hovedrollen, der det ellers ville vært en mann. Ellers er det verdt å trekke fram både Eva Green i Kingdom of Heaven (2005) og Cate Blanchett i Robin Hood (2010) som sterke kvinneroller med større funksjoner enn å bare være «dama til» i Ridley Scotts filmer.

Scott har også jobbet med Sigourney Weaver igjen. I den undervurderte 1492: Conquest of Paradise (1992), spiller hun spanskedronninga Isabel, som finansierte Columbus’ reise over Atlanterhavet og kastet maurerne ut av Spania. Og såpass nylig som i 2014, spilte Weaver den manipulerende dronning Tuya, som må manøvrere seg gjennom politiske intriger for å overleve i en mannsdominert verden, i Exodus.

DEN NYE RIPLEY


I den nyeste installasjonen i Alien-franchisen, Alien: Covenant, ledes en ny ekspedisjon av den unge terraforming-spesialisten Daniels, som er ekspert på hvordan man skal overleve og finne mat i en helt ny og fremmed omgivelse. Hun spilles av Katherine Waterston, som i de siste åra gjort seg bemerket i filmer som Paul Thomas Andersons Inherent Vice, Danny Boyles Steve Jobs og Harry Potter-spin offen Fabeldyr og hvor de er å finne. Scott legger ikke skjul på at det kan trekkes paralleller mellom Daniels og Ripley.
Vi ville følge tradisjonen med å ha en kvinnelig hovedrolle. Ikke at det er like uvanlig i dag som det var da den første Alien kom ut. Det bare føles naturlig og riktig. Spesielt siden filmen følger en gruppe mennesker som har forlatt sin planet i håp om å finne en annen og kunne kolonisere en ny verden. Man trenger jo både kvinner og menn for å gjøre noe sånt, så vi kom fram til at karakterene skal være gift.

Karakteren Daniels er gift med skipets kaptein, spilt av James Franco. Ikke bare gir det mening rent logisk at kvinner og menn må reise sammen for å skape en ny verden, men de har også mye mer å tape ved å gjøre dem til ektepar. Risken er høyere.

Men crewet på Covenant er definitivt litt mer intellektuelle enn de på Nostromo. Disse er vitenskapsmenn, biologer, arkitekter og elektrikere. Alle som får bli med på en slik reise, har en bestemt funksjon som skal gjøre det lettere å starte på nytt et sted. Man tar med seg de beste i sine felt.

MINIMALT MED CGI


Katherine Waterston er også klar over at det finnes likheter mellom hennes karakter og Ripley.
Ingen av dem er øverstkommanderende. De er gode på jobben sin, men ikke gode nok til å være kapteiner. Det er det morsomste med disse karakterene, at de oppdager hva de er i stand til sammen med publikum. Men Daniels har gått gjennom et større personlig traume enn det Ripley hadde i den første filmen. Det gir henne et noe nihilistisk pågangsmot, at hun føler hun ikke har noe å tape, men denne krisen gir henne også livsgnisten tilbake. Hun finner ut at hun virkelig ønsker å leve når risken er så stor for å dø.

Å spille hovedrollen i en Ridley Scott-film vil garantere både emosjonell dybde og heseblesende action, og det var en utfordring Waterston gjerne tok imot.
Det som er så bra med filmene hans er at han bruker minimalt med CGI, så uansett hvor du er hen, står du på et gedigent set, omringet av monstre. Det hjelper veldig som skuespiller, og jeg tror publikum får mye igjen for det. Jeg ble genuint skremt under innspilling flere ganger, som når en gigantisk alien beveget seg mot meg i høy fart gjennom en mørk korridor!


Kommentarer


FLERE NYHETER

Anmeldelse

All Eyez On Me

1 uke siden
Så fort de første bildene dukker opp og godlåta «So Many Tears» dundrer over det deilige kinoanlegget, vet jeg at uansett om denne filmen skulle vise...
Nyheter

Vinn billetter til premieren av Game of Thrones S7!

1 uke siden
Den store krigen nærmer seg, og HBO Nordic lader opp til storvisning av premieren på sesong syv den 17. juli sammen med Nordisk Film Kino. Dørene...
Kultfilm

ALIEN RIPOFFS!

2 uker siden
Kultklassikeren GALAXY OF TERROR USA – 1981. Regi: Bruce D. Clark. Med: Edward Albert, Robert Englund, Ray Walston & Erin...
Abonner

Vær med blant våre 5000+ påmeldere og få det ferskeste rett på epost