Filmfestivalen Oslo/Fusion starter til uka. Det blir en uke med skeive, gode filmer.

Le LD Nguyen

13. september 2017

Kategori: Intervju

Se flere artikler

Festivalsjef og opprinnelig Lillehammer-jente Vanja Ødegård tok master i filmvitenskap ved NTNU i Trondheim. Masteroppgaven handlet om drag queens i film og TV.

Festivalsjef Vanja Ødegård

 

– Jeg har alltid vært interessert i skeiv kunst og kultur og da særlig på film. Jeg jobbet en del med filmfestivaler da jeg bodde i Trondheim, da særlig med Kosmorama hvor min mentor, i mangel av et bedre ord, Bente Maalen tok meg under sine vinger og lærte meg ett og annet om hvordan man lager en velfungerende og bra festival. Etter jeg flyttet til Oslo har jeg vært med i flere festivaler her, men nå deler jeg tiden min mellom å være gjestekoordinator for Kortfilmfestivalen i Grimstad og være festivalsjef for Oslo/Fusion. Jeg føler meg heldig som kan dekke opp året med to festivaler, det er mange som ikke får nok arbeid med festivaljobbing til å holde det gående hele året. Det er intenst til tider, men fryktelig moro!

 

Festivalen vi nå kjenner som Oslo/Fusion har egentlig ganske lang fartstid og går inn i sin 27. utgave i år. Den startet som en filmklubb, og utviklet seg til en festival som var på sommeren i sammenheng med Oslo Pride, da kalt Skeive Dager. På grunn av så mange konkurrerende arrangementer under Pride og ikke minst for å få de beste filmene, ble festivalen flyttet til høsten.

Alt om Oslo/Fusion her.

– For noen tiår siden var behovet for det skeive miljøet å se seg selv på storskjerm mye større, forteller Vanja

– Det var ikke så mange skeive rollefigurer på film eller tv, og om det var, var de ofte en stereotypi som folk ikke kjente seg igjen i. Enten skurk eller karikert for komisk effekt. Derfor var denne festivalen sårt etterlengtet, selv om filmene ikke alltid var fra øverste hylle. Dette har derimot endret seg drastisk. Ikke bare har antall skeive rollefigurer drastisk økt, og representasjonen av de blitt mer nyansert, men filmene har også blitt ekstremt gode. Vi har mange av de samme titlene som de andre store festivalene i Norge, og det sier litt. Vi er alltid veldig stolte av den høye kvaliteten på programmet vårt, selv om vi liker å lage rom for mindre, mer nisjefilmer også.

 

 – Hvordan jobber programrådet? Hvor finner dere filmene?

Call my by your name (Luca Guadagnino)

– Vi finner mange filmer gjennom å dra på store festivaler som Berlinale og Cannes, og de store skeive festivalene som Outfest i Los Angeles og Framline i San Fransisco. Vi har et godt forhold til en del distributører som sender oss filmene som kan være aktuelle for oss, og til slutt så har vi påmeldte filmer. Vi ønsker alltid mange innsendte filmer fra norske filmskapere med skeivt innhold, og syns det er en god utvikling der, både på mindre kortfilmer og dokumentarer, men også spillefilmer. Selv om vi ikke viser Thelma, så har vi et godt samarbeid med Motlys, produksjonsselskapet og Trier selv om lukket førvisning og lignende. At en av Norges mest spennende filmskapere lager en film med et ømt og intimt lesbisk kjærlighetsforhold er jo veldig bra, syns vi, og bidrar på samme måte som Skam til å avlive myten om at man ikke kan identifisere seg med et skeivt forhold om man er streit. Folk er folk, og er de skrevet godt i manus, så kan alle få noe ut av det.

 

–  Kampen for toleranse og respekt for homofile/lesbiske, transkjønnede mennesker og generelt annerledestenkende ser ut til å være evigvarende, og er brennaktuell i forhold til hendelser og holdninger vi ser rundt omkring?

– En av mine store sorger i livet var da jeg som ung idealist innså at selv om man kommer til et visst nivå av toleranse og åpenhet i et samfunn, er det ingen garantier for at man blir der. Man går ofte to skritt frem og et tilbake, om ikke to eller tre, som det virker som den Amerikanske presidenten gjør om dagen. Jeg tror at kulturopplevelser kan bidra til økt forståelse og empati mot en marginalisert gruppe og dette er et av målene våre. Vi har for eksempel et samarbeid med Cinemateket og Skeiv Ungdom med å ha skolevisninger med skeiv tematikk og foredragsholdere som kan besvare elevenes spørsmål de skulle ha rundt legning, identitet og seksualitet.

Vi som skeive kulturelle aktører har et ansvar om å underholde, formidle og være en plattform for viktige spørsmål, og det driver oss videre når det virker mørkt i andre steder i verden, eller i vårt eget nabolag. Vi oppnår dette også gjennom samarbeidspartnere som andre skeive organisasjoner som FRI, Skeiv Ungdom, Skeiv Veden og Oslo Pride, og ved å invitere internasjonale filmskapere og aktivister som kan sette søkelys på viktige problemstillinger.


The Love Witch (Anna Biller)

–  Hva anbefaler du spesielt fra årets program?

–  Vi er helt vilt stolt av å ha Call Me By Your Name som åpningsfilm! Regissert av Luca Guadagnino som også har laget I am Love og A Bigger Splash, var en de store snakkisene på Sundance og Berlinale i år, og ryktet å sanke en haug med nominasjoner i det kommende awards-sesongen. Dette er nok årets Moonlight.

Ellers har vi den campy visuelle nytelsen The Love Witch som er en tecnhicolour nostalgisk drøm av en film. Den er mer feministisk enn skeiv, men er fint plassert under Oslo/Fusion paraplyen med sin Queer Sensibility. Den handler om en vakker kvinne som bruker wicca til å finne den perfekte mannen som skal elske henne for resten av livet. Det viser seg å ikke være så enkelt, men utrolig underholdende!

Tom of Finland er vi veldig spente på å vise, da særlig fordi vi skal ha en temafest etter filmen på SLM (Scandinavian Leather Men) sine lokaler. Har du vært på fest i en fetishkjeller før? Nå har du sjansen! Den er åpen for alle, og vi oppfordrer til å kle deg i beste Tom of Finland stil, men det er ingen dress code. Man må bare ha et åpent sinn.

Av dokumentarene våre vil jeg trekke fram Check It, en utrolig sterk fortelling om en gjeng skeive afro-amerikanske ungdommer i Washington DC som ble så lei av å bli dengt at de bestemte seg for å slå tilbake, og endte opp med å bli den meste fryktede gjengen på gata. Den er utrolig aktuell for dagens USA om hvordan rasisme og homo-og transfobi sitter så sterkt i deler av landet at de som blir utsatt for det må ty til ekstreme midler for å beskytte seg selv.

Avlsuntingsfilmen vår er A Date for Mad Mary, en utrolig sjarmerende og morsom komedie om den selvdestruktive Mary som må finne en date til bryllupet til sin perfekte bestevenninne. Kanskje den morsomste filmen vi har på programmet i år. Irske bestemødre med syrlige kommentarer er alltid en slager.


Tom of Finland (Dome Karukoski)

–  Dine visjoner for festivalens fremtid?

–  Vi er et lite team med folk som jobber på frivillig basis, men allikevel har vi store ambisjoner hvert år med programmet vårt. Jeg er utrolig takknemlig for de som er i teamet vårt nå, og vil fortsette å styrke det. Sammen tror jeg vi kan gjøre festivalen bedre for hvert år, fordi jeg føler vi både er en viktig festival og en innmari god en! Jeg er alltid kjempestolt av programmet og gjestene våre, så alt vi kan gjøre for å få flere til å delta er gull. Vi har hatt en økning i publikum de siste årene, og ser ingen grunn for at det ikke skal fortsette. Min drøm er å få John Waters som spesialgjest med retrospektiv. Da kan jeg dø lykkelig.

 

Sjekk hele programmet her:

https://oslofusion.no/


Kommentarer


FLERE NYHETER

Image from the movie ""
Anmeldelse

The Big Sick

12 timer siden
Ikke la deg skremme av en oppstilt og kjedelig plakat. The Big Sick er kanskje den mest genuine og varme indiefilmen du kommer til å se i hele år! Mange...
Anmeldelse

Lumière! Eventyret begynner

1 dag siden
I årene mellom 1895 og 1905, lagde brødrene Auguste og Louis Lumière nesten 1500 kortfilmer. Her presenteres 108 av dem, i restaurert form. Filmen...
Image from the movie "Mother!"
Anmeldelse

Mother!

5 dager siden
Jennifer Lawrence stirrer på maling som tørker, og tilskueren har skjønt det for lengst! Her er det en twist. Dialogen mellom henne og ektemann Javier...
Abonner

Vær med blant våre 5000+ påmeldere og få det ferskeste rett på epost