Arild Østin Ommundsen – Stavangerbølgens gudfar – er tilbake med ny film. Now It’s Dark har premiere fredag 2. mars.

Le LD Nguyen

28. februar 2018

Kategori: Intervju

Se flere artikler

Ommundsen, som har både manus og regi på brorparten av prosjektene sine, spillefilmdebuterte med Mongoland i 2000 – en film som omtales som startskuddet for den såkalte Stavangerbølgen.

Arild Østin Ommundsen

Med ett var filmmiljøet der nede i sydvest på alles lepper. Lavbudsjettsfilmen ble en suksess og dannet grobunn for solide karrierer for skuespillere som Kristofer Joner, Pia Tjelta og Silje Salomonsen.
Regissør Stian Kristiansen (Mannen som elsket Yngve, Kyss meg for faen i helvete) kommer forresten også fra samme vugga, da han hadde en liten rolle i Mongoland. Siden har Ommundsen laget filmer som Monstertorsdag, Rottenetter og Eventyrland. Thomas Dybdahl sto for filmmusikken på sistnevnte film, og han har levert musikk også til årets Now It’s Dark. Samtidig er kjenninger som Joner, Tjelta og Salomonsen å se foran kamera, slik de har vært i mange tidligere Ommundsen-filmer. Ikke noe å si på den lokale tilknytningen denne gangen heller, altså.

 

REISE GJENNOM NATTENS ENDE

Silje Salomonsen som Lene.

I Now It’s Dark møter vi hovedperson Lene (spilt av Silje Salomonsen), som etter å ha oppdaget sin ektemann i seng med en annen dame kaster seg ut i natten på en reise som tar henne gjennom byens skyggesider. I drømmeaktige sekvenser møter hun på en rekke mennesker som har sine mørke sider å stri med, samtidig som hun må ta et oppgjør med sine egne vrangforestillinger og prøve å komme i kontakt med hvem hun virkelig er.

Filmmagasinet huker fatt i filmskaper Arild Østin Ommundsen noen få dager før Now It’s Dark får premiere over hele Norge.

Hei på Arild! Now It’s Dark har premiere denne helgen. Stas! Spent?

Man er alltid spent foran en premiere, men mest av alt gleder jeg meg til å vise filmen for folk. Har vært på en liten rundtur allerede og hatt førpremierer og fått tilbakemeldinger jeg knapt kunne drømt om. Så da er jeg jo på en måte «vaksinert» mot de mindre hyggelige beskjedene som måtte tikke inn de neste dagene.

Fem år har gått siden din forrige spillefilm, Eventyrland. Har du brukt tiden kun på Now It’s Dark, eller andre ting også?

Jeg har skrevet et manus til en helt annen type film som foreløpig ikke er produsert og laget en kortfilm, men de siste tre årene har det vært mest Now It’s Dark.

Fortell litt om hvor ideen og inspirasjonen til dette manuset kom fra, og om skriveprosessen/utviklingen.

Inspirasjonen og ideen til denne filmen har ligget latent i meg siden 1986. Da hadde jeg en slik natt der jeg vandret alene rundt i en by og møtte masse forskjellige mennesker. En sånn natt der man føler at noe eller noen prøver å fortelle en noe. En følelse av å se sammenhenger og mening i ting som kanskje er tilfeldige. De siste årene har jeg tenkt mye på hvordan minner fungerer. Hvordan de er plastiske og omformbare. Hvordan man husker noen hendelser på en litt annen måte enn f.eks sin kjæreste. Disse to ideene er grunnlaget for filmen.

TRIVES BEST MELLOM NATT OG DAG

Filmens opptakt er en opprivende oppdagelse når hovedpersonen finner sin mann i seng med en annen dame, noe som sender henne gjennom en natt med mye psykologisk «darkness» og selvransakelse. Hvorfor har du valgt denne strukturen?

Strukturen i filmen følger en form man finner i mange gamle eventyr, det hovedkarakteren møter en mengde karakterer som representerer ulike arketyper. I filmen møter hovedkarakteren mennesker som på mange måter representerer ulike versjoner av seg selv – eller hun speiler seg i dem. Til syvende og sist gir dette henne en innsikt i hvem hun egentlig er.

Er natten som regel mer interessant enn dagen?
Om natten skal man egentlig sove. Det er det lureste. Hjernen trenger å hvile for å få sortere det den har opplevd om dagen. Hvis man ikke går og legger seg skjer det ting. Morsomme ting. Men også skumle ting. Opprivende ting. Skillet mellom drøm og virkelighet kan utviskes. Dette kan være både interessant og skremmende. Og så treffer man andre mennesker om natten en om dagen. Nattmennesker. En egen rase det der.

Er du selv et nattmenneske?


Jeg er et morgenmenneske. Veldig tidlig på morgen, eller sent på natta, om du vil. Før det blir ordentlig lyst. Perioden mellom halv seks og et par timer utover.

Hvorfor engelsk tittel?

Tittelen er hentet fra en replikk i Blue Velvet. En film som gjorde et enormt inntrykk på meg da jeg så den i 1986 – samme året jeg hadde den skjellsettende opplevelsen en natt i en storby. Så tittelen er en slags anerkjennelsen av hvor viktig den filmen var for meg den gangen.

Mange gjengangere i prosjektene dine. Er den lokale identiteten og tilknytningen viktig for deg som filmskaper?

Som hovedkarekteren i filmen «Buckaroo Bansai Across the Eight Dimension» sier: «Wherever you go, there you are.». Jeg bor i en by og lager filmer der. Det er ikke mer komplisert enn det. Og jeg jobber med det jeg anser som noen av landets aller dyktigste mennesker. Noen av dem er fra Stavanger. Andre ikke. Samma for meg.

Er du i gang med nye prosjekter allerede, nå som Now It’s Dark er kinoklar?

Akkurat nå holder jeg på å sette opp et stykke på Rogaland Teater. Det er første gangen jeg gjør noe slikt og til nå har det vært en fantastisk opplevelse. Så jeg kommer til å være opptatt med det fram til mai. Etter det skal jeg skrive på noe som forhåpentligvis kommer på kino i 2021.


Kommentarer


FLERE NYHETER

Anmeldelse

Wildling

5 dager siden
  Anmeldt av Mads Kvalvaag Halvorsen.  Tyske Fritz Böhm har en CV proppfull av ulike filmerfaringer. Han har for eksempel klippet, skrevet...
Anmeldelse

A Ciambra

3 uker siden
Hoi, dette var både bra og mektig. I en frittstående oppfølger til flyktningedramaet Middelhavet følger regissør Jonas Carpignano den fjortenårige...
Anmeldelse

Skyggen fra treet

3 uker siden
Hat avler hat. Også på Island. Skyggen fra treet handler i hovedsak om en uheldig familie og deres destruktive forhold til resten av verden. Det...
Abonner

Vær med blant våre 5000+ påmeldere og få det ferskeste rett på epost