Størst og best på Cinemateket

Einar Aarvig

25. august 2017

Kategori: Nyheter

Se flere artikler

I kveld går startskuddet for den tolvte 70mm-festivalen på Cinemateket i Oslo. Interessen fra publikum er større enn noen gang, og mange av visningene har vært utsolgt flere uker i forveien.

Det enorme formatet hadde sin storhetstid fra 50-70-tallet, og  gir storslåtte filmopplevelser på stort lerret, med knivskarpt bilde og 6-kanals stereolyd. Programmet består av episke storfilmer som Lawrence of Arabia (bildet),  Cleopatra og The Sound of Music, og nyere filmer som Top Gun og Interstellar. Spesielt i år er tre sjeldne østtyske 70mm-produksjoner som trolig vises for aller siste gang, på grunn av arkivmessige restriksjoner.

Vi stilte festivalgeneral og hedersmann Jan Eberholst Olsen noen spørsmål:

I maskinrommet på Tancred, storsalen på Filmens hus.

Hva er egentlig 70mm?

 

– 70mm er et analogt filmformat som har 2,5 ganger så stor billedflate som 35mm film. Det er et format som hadde sin storhetstid på 1960-tallet med episke blockbustere som Lawrence of Arabia, The Sound of Music, Cleopatra og mange flere. Det var formatet som fikk publikum bort fra tv-apparatene og tilbake i kinosalen, da et gigantisk bredformatslerret og 6-kanals magnetlyd var noe du ikke kunne oppleve hjemme i stua. Formatet har fått en oppsving de siste årene av regissører som Christoper Nolan, Quentin Tarantino og Paul Thomas Anderson som har revitalisert det gamle storfilmformatet og brukt mediet på sin egen måte for å fortelle unike historier som er ment å oppleves i en kinosal. Å bruke 70mm til opptak er uvanlig, men disse regissørene insisterer på at den beste opplevelsen av deres filmer er på 70mm analog film, og vi får stole på at regissøren vet best! 70mm gir bedre farger, bedre kontrast og gir en helt annen opplevelse av filmen enn det du opplever ved digital projeksjon.

Hvordan ble du så interessert i formatet? Var det en spesiell filmopplevelse som gjorde utslaget?

 

Min første film på Cinemateket noen gang var faktisk på 70mm, tilbake i 1990! Spartacus ble vist på 70mm i en fargeblek kopi, og siste akten mangla! Jeg glemmer aldri når en tjukk-tv ble trilla inn i kinosalen og et vhs-opptak fra svensk tv ble satt på. Slavene ropte spakt “I´m Spartacus”, kontrasten mellom kino og hjemmeformat etset seg nok fast. Som kinomaskinist og senere teknisk ansvarlig på Cinemateket ble jeg tidlig klar over kvalitetsforskjellen mellom ulike typer filmkopier og måten regissører bruker filmformatet på. Den ekstreme kvaliteten til 70mm-filmene tar bort et filter mellom deg og lerretet, du blir dratt inn i handlingen og historien på en måte ingen andre tekniske filmformat kan matche. For å sitere Nolan – det er “den subjektive oppfattelsen av filmen – sammen med den kollektive reaksjonen fra de andre i kinosalen – det er der magien skjer”

Hva er det grommeste med årets festival?

General Olsen i kjent stil.

At vi har en festivalgjest som reiser fra Tokyo til Oslo for å oppleve 70mm! Vedkommende jobber selv i et filmarkiv, og kommer til Oslo for å se og lære og forhåpentligvis la seg inspirere. Årets festival er dessuten den festivalen hvor vi har forhåndssolgt flest billetter til noen gang, og det er ekstra gøy og inspirerende at så mange har fått med seg og kjøpt billetter flere måneder i forveien. Som et filmatisk høydepunkt er det igjen Lawrence of Arabia som står for, i år har vi europeisk premiere på den helt flunka nye 70mm-kopien som er sendt oss direkte fra Hollywood. Også ekstra stolt av å kunne presentere tre sjeldne tyske 70mm-filmer som aldri vil bli vist igjen, da de etter festivalslutt låses inn i Bundesarchiv og ikke lånes ut igjen.

 


Kommentarer


Abonner

Vær med blant våre 5000+ påmeldere og få det ferskeste rett på epost