Woody Allen (82) har vært en av filmbransjens mest gjenkjennelige og populære filmskapere i førti år. Nå slipper han nok en film – Wonder Wheel.

Admin Filmmag

10. januar 2018

Kategori: Intervju

Se flere artikler

Tekst: Mads Kvalvaag Halvorsen

Da Annie Hall kom ut i 1977, var det 11 år siden regidebuten What’s Up, Tiger Lily? og mer enn 20 år etter hans første krediterte manusforfatterjobb, på TV-serien Stanley. Den romantiske komedien ble en superhit, og vant Oscar for beste film, regissør, manus og kvinnelige hovedrolle (Diane Keaton). En stjerne var – om ikke født – så i hvert fall vel godt etablert. Allen var rukket å bli 42 år, men var så vidt kommet i gang som regissør, og har de siste fire tiårene laget i snitt en film i året. Det kommer selvfølgelig en Woody Allen-film i år også.

 

OSCARVINNEREN SOM SKYR OSCAR

Annie Hall (1977)

Siden Annie Hall har det blitt flerfoldige Oscar-nominasjoner på Allen. Selv har han bare vunnet to statuetter siden Annie Hall, for manusene til Hannah and Her Sisters og Midnight in Paris, men med tanke på at han kun har dukket opp på én seremoni, er det kanskje ikke så rart at akademimedlemmene ikke hungrer etter å belønne ham. Flere av skuespillerne hans har også sanket nominasjoner, og de seneste årene har både Cate Blanchett og Penélope Cruz vunnet Oscar for roller i filmene Blue Jasmine og Vicky Cristina Barcelona. Allen har blitt en ettertraktet instruktør, og det er ingen overraskelse at han i sin nyeste film har fått med seg superstjernene Kate Winslet og Justin Timberlake.

FINNER IKKE OPP HJULET – Vår anmeldelse av Wonder Wheel.

Wonder Wheel foregår, som mange av Allens filmer, i New York. Den forteller hvordan livene til fire personer vikles sammen, i og rundt fornøyelsesparken på Coney Island på 1950-tallet. Allen har brukt fornøyelsesparken før, og sier at den alltid har imponert ham, og at den spesielle atmosfæren gjør det til et godt sted å fortelle en dramatisk historie. Filmene hans bikker sjeldent helt over i dramalandskapet, til det er han selv altfor vittig, men Wonder Wheel krydres av gangstere, trusler, og – selvsagt – kjærlighet.

 

«Om du leser greske dramaer, Tolstoj eller Dickens finner du alltid kjærlighetsforhold,» sier 82-åringen, «for de leder til så mange komplekse, dype, intense, forvirrende, og dramatiske følelser og situasjoner.» Allen har hatt en tendens til å fortelle om kvinner når filmene hans er lengst over på dramasiden av skalaen, noe som har ført til flere sterke, kvinnelige karakterer. I Wonder Wheel fortsetter trenden, og selv for en etablert skuespiller som Kate Winslet, var det overveldende å skulle tre inn i skoene til en Allen-figur. «Jeg var livredd,» forteller Winslet. «Jeg visste ikke hvor jeg skulle begynne, og hvis jeg feilet ville jeg aldri tilgitt meg selv.»

Allen overtalte henne til slutt, og Winslet har allerede høstet ros for rollen som den tidligere skuespilleren(!) Ginny. Om hun var nervøs for å gjøre jobben, angrer hun i det minste ikke nå, for briten beskriver opplevelsen som den mest spennende hun har hatt. «Jeg elsket følelsen av å bli presset, utfordret og tømt,» sier Winslet, som er en av få kvinnelige Hollywood-skuespillere som gjentatte ganger får yngre menn som motspillere i kjærlighetssammenheng.

 

SAMMENLIGNER TIMBERLAKE MED CARK HUMPHREY

Denne gang er det popstjernen Justin Timberlake som sjarmerer henne. Kanskje er det urettferdig å omtale ham kun som popstjerne, for multitalentet gjør her sin syttende filmrolle, og har vunnet to Emmy-priser for innsatsen i Saturday Night Live. Timberlake er på mange måter en ultramoderne gentleman, men besitter stjernekvaliteter av den gode gamle typen. «Hvis dette hadde vært 30-, 40-, eller 50-tallet hadde han vært helt der oppe med Gable og Bogart,» sier Allen, og sammenligner dermed Timberlake med legendariske Clark og Humphrey. Regissøren mener sangfuglen lyser opp med en gang du retter kameraet mot ham, noe Timberlake vel har bevist siden barneårene i The Mickey Mouse Club.

 

Det hjelper selvsagt at kameraet styres av prisvinnende Vittorio Storaro, som Allen nå samarbeider med for andre gang. Italieneren har vunnet tre Oscar-priser for beste foto, blant annet for klassikeren Apokalypse nå. Wonder Wheel ble av Indiewire omtalt som den kanskje vakreste av alle Allens filmer, og det sier ikke rent lite med tanke på at Allen har samarbeidet med legendariske fotografer som Carlo Di Palma og Sven Nykvist. Italieneren mener lys og farge kan brukes i film på samme måte som noter i musikk, og bruker dette aktivt i arbeidet sitt. Sammen med Allen ville han skape et nærmest teatralsk drama, men samtidig beholde realismen slik at publikum bryr seg om historien.

 

PARISERHJUL ER SOM LIVET

Sammen med et stjernelag av visuelle kunstnere lar Allen historien utfolde seg i fargesterke og tidsriktige omgivelser, der det er lagt mye arbeid i detaljene. Kostymedesigner Suzy Benzinger brukte for eksempel lang tid på å finne et bilde av 50-tallets livvakter, slik at kostymet til Justin Timberlake skulle bli så korrekt som mulig. Etter mye om og men fikk hun også tvunget moderne, trente kvinner inn i 50-tallets trange liv og vie skjørter, og resultatet er at selv statistene er elegant og korrekt antrukket. Noen ganger var det dog ikke nok med virkelige detaljer, og pariserhjulet filmen er oppkalt etter til fikk et strøk eller fem med digital maling før filmen kunne ferdigstilles. VFX-teamet forteller om flere tusen frames med visuelle effekter, som et resultat av de lange tagningene Allen benytter.

Selv om filmen er oppkalt etter tivoliattraksjonen, er det også en metaforisk tittel. «Enhver fornøyelsespark inneholder mange symboler,» sier Allen, «et pariserhjul går rundt og rundt akkurat som livet, og selv om utsikten derfra er fin, så kommer du ingen vei.» Han er kanskje blitt litt pessimistisk på sine eldre dager, men det får gå greit så lenge han fortsatt forteller vakre historier. Når Wonder Wheel nå ruller over lerretene, er det bare tre år til navnebroren på Coney Island fyller 100 år. Forhåpentligvis snurrer både pariserhjulet og Woody Allens hjerne videre noen år til.


Kommentarer


FLERE NYHETER

Anmeldelse

Wildling

5 dager siden
  Anmeldt av Mads Kvalvaag Halvorsen.  Tyske Fritz Böhm har en CV proppfull av ulike filmerfaringer. Han har for eksempel klippet, skrevet...
Anmeldelse

A Ciambra

3 uker siden
Hoi, dette var både bra og mektig. I en frittstående oppfølger til flyktningedramaet Middelhavet følger regissør Jonas Carpignano den fjortenårige...
Anmeldelse

Skyggen fra treet

3 uker siden
Hat avler hat. Også på Island. Skyggen fra treet handler i hovedsak om en uheldig familie og deres destruktive forhold til resten av verden. Det...
Abonner

Vær med blant våre 5000+ påmeldere og få det ferskeste rett på epost