Tekst: Mads Kvalvaag Halvorsen Foto: PR/SF Norge
Den malaysiskfødte australieren James Wan har alltid hatt begge beina godt plantet i horrorsjangeren. Nå dykker han bokstavelig talt ned i et nytt univers, som regissør for DC-superheltfilmen Aquaman.
Debutfilmen Stygian kom i 2000, og bare fire år senere kom kultklassikeren Saw. Sistnevnte har fått flere oppfølgere med Wan på produsentsida, mens han selv har sittet i regissørstolen på filmer som Insidious og The Conjuring. Men nå er det altså Aquaman og superheltsjangren som skal til pers.
En film om halvguden fra havet har vært påtenkt helt siden 2004, men først nå får tegneseriehelten sin egen spillefilm. Aquaman dukket først opp i tegneserieformat så tidlig som i 1941, og kongen av Atlantis ble etter hvert meget populær. På 50- og 60-tallet var han del av tegneseriene om Justice League, og det er også i denne sammenheng den nåværende filmversjonen av figuren dukker opp. Den blonde tegneseriehelten er byttet ut med en langhåret Jason Mamoa, som trekker på seg fiskeskjelldrakten for tredje gang.
FRA STRAND TIL HAV
DCs svar på Marvels store superheltsatsing, så dagens lys i 2013. Da dukket en ny utgave av Supermann opp på det store lerretet. Det var briten Henry Cavill som kastet brillene og svingte kappen, mens Zach Snyder stod for regien av Man of Steel. Oppfølgeren kom ikke før nesten tre år senere, men Batman v Superman: Dawn of Justice gjorde det klart at DC virkelig satset på en stor serie. Ben Affleck hadde ikledd seg flaggermusvinger, Gal Gadot fikk sitt store gjennombrudd som Wonder Woman, og vi fikk et glimt av Ezra Miller som The Flash. I tillegg – Jason Momoas første svømmetak som Aquaman.
Momoa ble født på Hawaii i 1979, og vant den statlige Model of the Year-konkurransen 20 år senere. Samme år fikk han sin første skuespillerjobb, en rolle som på sett og vis forberedte ham litt på superheltrollen han nå spiller. Den ti år gamle TV-serien Baywatch trengte en ny kjekkas, og Jason ble valgt ut blant 1300 håpefulle. Etter 242 episoder – 44 av dem med Momoa – var det over og ut for den populære serien, og han måtte finne på noe nytt. I følge ham selv levde han i skyggen av Baywatch lenge, og det tok lang tid før han fant en agent.
Ferdig med skuespill var han allikevel ikke. Etter eventyret i rød badebukse, er det primært to andre TV-serier vi kjenner den langhårede amerikaneren fra. Han spilte i nærmere 80 episoder av Stargate: Atlantis, og i 2011 gjorde han inntrykk som Khal Drogo i monstersuksessen Game of Thrones. Han er for tiden aktuell i sesong 3 av Netflix-serien Frontier, men det spørs om ikke folk flest kjenner ham best som den våte helten akkurat nå.
VÅT GJENG
I fjor kom Justice League, der DC-gjengen for første gang var samlet. Publikum fikk et litt dypere innblikk i Aquamans bakgrunnshistorie, og nå kommer altså solofilmen. Traileren bærer bud om en ekte origin story, ispedd massevis av actionscener og enorme mengder visuelle effekter. Det undersjøiske Atlantis ser unektelig storslått ut, og når store deler av filmen foregår under vann, er det ikke til å unngå at man trikser litt under innspillingen.
I følge Amber Heard, som spiller kongsdatteren Mera, ble skuespillerne spylt med vann før de spilte undervannsscenene på en kald lydscene. Ikke helt som den enorme vanntanken de brukte for å lage Titanic, men sikkert ikke spesielt behagelig allikevel.
Momoa og Heard gjentar rollene sine fra tidligere DC-filmer, men ellers er det mange nye fjes som introduseres til serien. Nicole Kidman spiller Atlanna (Aquamans mor(!), hun er jo tross alt hele 12 år eldre enn Momoa), mens Willem Dafoe og Dolph Lundgren også må spenne på seg svømmeføttene. Orm, denne filmens «skurk», spilles av Patrick Wilson. Han gjør sitt femte samarbeid med regissør Wan, etter å ha spilt hovedrollene i de første to filmene i både The Conjuring- og Insidious-serien. Denne gangen stiller han med bleket hår og trefork – men forhåpentligvis uten spøkelser og demoner.
EN DRÅPE SKREKK
Selv om Wan etter hvert har blitt svært varm i skrekktrøya, er ikke Aquaman hans første film uten skremmende elementer. Hans bidrag (#7) i The Fast and the Furious-serien regnes av mange som den beste i rekken, og filmen satte i 2015 verdensrekord for raskest å passere 100 millioner dollar i billettinntekter. Dette til tross, kjennes Aquaman hakket nærmere de skremmende universene han har skapt tidligere, en slags mellomting mellom skrekkfilm og kommers superheltfilm.
I et juliintervju med Collider, snakker Wan om hvordan hans bakgrunn i horrorsjangeren påvirket filmen. «Utgangspunktet mitt var ikke å lage en skrekkfilm denne gangen, men selv om denne verdenen er både vakker og magisk, er den også skummel. Folk er livredde for havet fordi de ikke vet hva som er der nede. Det er en av tingene jeg vil fange i denne filmen, frykten vi har for havet.»
Vi i Filmmagasinet er ikke redde for å innrømme at vi kjenner oss igjen i dette. Undertegnede ser fortsatt haifilmer med ett øye lukket, og badet i overkant mer enn jeg var komfortabel med i årets brennhete oslosommer. Som Wan sier – det bor mange skapninger i havet som er farlige for mennesker… Samtidig skal vi huske på at vi mennesker er minst like farlige for havet, noe som muligens blir poengtert i denne filmen. Superheltfilmer mangler jo sjelden en viss moraliserende pekefinger til oss vanlige dødelige, og akkurat her dukker det nok opp menneskeskapte skjær i sjøen relativt fort. Om vi lærer noe av det, gjenstår å se. En tur i James Wans undervannspark ser uansett ut til å bli en spennende opplevelse – særlig når man kan holde seg trygt på land selv.