Kamel
Norge 2019
Regi: Karl Emil Rikardsen
Med: Torarin Sætereng, Svalin Sætereng, Bor, Bestla, Øystein Sætereng
Genre: Dokumentar
Premiere: 15. februar
3 stjerner
Er du som meg, gir ordet «kamel» assosiasjoner til ørken og palmer, pyramider og karavaner. Det er Egypt jeg ser for meg, ikke et snødekket norsk landskap. Men kameler finnes her også! Verdens nordligste kameler bor på Sørøya i Finnmark, og tilhører familien Sætereng. I Kamel får vi møte både familien og kamelene deres, og får vite hvordan de to baktriske kamelene endte opp helt der oppe i nord.
Dokumentarformen er tydelig. Vi er observerende og skuende, blir fortalt det vi må av Torarin Sæterengs voice-over, og ledes enkelt gjennom det som også er en enkel historie. Hvordan er det for en vanlig norsk familie å ta imot to kameler? Og hvordan er det for kamelene å komme til Norge? Filmen har ikke akkurat en konflikt, men stiller heller spørsmål. Regissør Rikardsen går ikke veldig i dybden på situasjonen, og dermed blir opplevelsen også litt grunn.
Kanskje er det nettopp enkelheten som gjør at filmen kjennes liten. Historien er søt, og familien er sjarmerende. Omsorgen de føler for kamelene er rørende, og det er kult å se en annerledeshet fra vårt eget land. Som helhet er det dog som om en helaftens dokumentarfilm ikke er helt riktig format. Historien fyller ikke de 75 minuttene, og det kjennes litt som å se en forlenget sekvens fra Norge rundt. Et besøk til Mongolia gir oss riktignok noen slående vakre bilder fra det herjede landskapet der, og disse sekvensene viser et godt filmatisk øye. Det er allikevel ikke helt nok til å gjøre Kamel til noe mer enn en fin, men enkel historie.
Mads Kvalvaag Halvorsen