Amundsen
Norge 2019
Regi: Espen Sandberg
Med: Pål Sverre Hagen, Katherine Waterston, Christian Rubeck, Ida Ursin Holm, Trond Espen Seim
Genre: Drama
Premiere: 15. februar
4 stjerner
Da var det Roald Amundsen som sto for tur, i den stadig lengre rekka av historiske norske helter som får livshistorien sin filmatisert. Regissør Espen Sandberg har tidligere stått bak både Max Manus (2008) og Kon-Tiki (2012), riktignok sammen med Joachim Rønning. Amundsen beviser at han står fint på egne bein.
Det er forfriskende at filmen ikke begynner med en sekvens fra barndommen, der hele framtiden blir formet av én livsforandrende hendelse, men derimot starter in medias res med en ganske så intens scene oppe fra Arktis. Riktignok rammes filmen inn av broren Leons fortellinger om Roalds spektakulære liv, et grep som ikke akkurat er mindre klisjefullt, men litt mer kledelig i dette tilfellet. Filmen befinner seg i samme landskap som de overnevnte filmene, med tilsvarende stor underholdningsverdi, men havner også i de samme fellene. Så klart er det en tulling som på død og liv må bort og pirke i snøen rett ved en massiv issprekk, for deretter å skape en av filmens få actionscener. Så klart er det en utakknemlig kjæreste og et trøblete kjærlighetsliv på hjemmefronten. Og innimellom har karakterene eldet helt i utakt med hverandre (man blir mildt sagt dratt ut av historien når Christian Rubeck, som spiller storebroren, plutselig ser 15 år yngre ut enn hovedpersonen, for deretter å hoppe fram i tid og ha løpt forbi polarbroren med minst fem år i neste sekvens).
Dette er kun et kontinuitetsmessig feilskjær, for når det er sagt har sminkeavdelingen gjort en imponerende jobb med å få respektive skuespillere til å se bedre yngre og eldre ut, ikke minst til å få Pål Sverre til å ligne på Roald Amundsen. I utgangspunktet kunne han virke som et noe merkelig valg, men med de tunge øyelokkene, buskete øyebrynene og snerpete overleppa på plass, er fyren slett ikke ulik.
Rent visuelt må dette kunne sies å være en av de flotteste norske filmene på lang tid. De mange sekvensene som tar oss over både Nord- og Sørpolen til ski, med båt, i fly og luftballong, er imponerende laget og unektelig vakre.
Filmen gjør ikke Roald Amundsen noen stor tjeneste. Han framstår som en målbevisst og karismatisk leder, men uten omtanke for andre enn seg selv, som spesielt på sine eldre dager mistet det lille han hadde av medmenneskelighet til fordel for overmot og bitterhet. Som sikkert er helt sant. Men det er moro å være med ham ut på tur i et par timer uansett.
Nicolai Berg Hansson