Tekst: Einar Aarvig Foto: PR / Euforia Film
Jakob Oftebro om fakler, familie og en fordrukken, motvillig arveprins ved navn Nicodemus.
– Han er en antihelt. Drikker litt for mye. Er den rettmessige tronarvingen, men gidder liksom ikke. Er selvmedlidende rundt sin egen rolle som prins. Det er enda flere slike elementer i den nye filmen. Det hadde ikke vært meg imot hvis han hadde vært enda lenger nede heller.
– Vanskeligere å like?
– Ja. Men man må jo holde balansen, ikke glemme at dette er en familiefilm og ikke Game of Thrones. Det er et fantasy-univers, men man kan ikke gå helt ned i det drøyeste. Nico er ikke keen på å arve tronen. Men her må han tre frem, ta ansvar, enda mer enn i den forrige filmen.
DRAGEBLOD
Slik beskriver Jakob Oftebro Nicodemus, sin rollefigur i Skammerens datter 2 – Slangens gave. Man trenger ikke ha sett førstefilmen fra 2015 for å ha glede av den kinoaktuelle oppfølgeren. Men det er greit å vite at det danske fantasy-universet – basert på Lene Kaaberbøls boksuksess – lar oss bli kjent med en familie med en magisk evne: Moren – skammeren – og datteren hennes kan se alt du skjuler, alt du lyver om, alt du skammer deg over.
– De er elsket og hatet og er på flukt. Den onde Drakan har dessuten tatt over kongetronen og skjøvet ut Nicodemus. Drakan drikker drageblod og er noe av det ondeste du kan tenke deg. Moren hans er enda verre. 200 år gammel og fullstendig avskyelig. I denne filmen møter hovedpersonen faren sin for første gang. Han har også en magisk evne. Det er et innviklet, spennende fantasyunivers, men som inni alt dette med drager, magi og borger har et veldig fint familiedrama.
– En verden som følger sin egen logikk.
– Med fantasy er det ingen fasit. Ingen kan fortelle deg hva som funker og ikke, for her er det magi. Det er drager og drageblod og vi løper rundt med sverd og fakler. Det er dritgøy.
«DRITKJIPT»
19. mai i fjor fikk Oftebro annengradsforbrenning i ansiktet etter en ulykke på settet til agentfilmen Hamilton i Stockholm. Hovedrolleinnehaveren ble alvorlig skadet, og innspillingen ble stanset. Vi måtte jo spørre:
– Fakler, ja. For å få det ut av veien: Hvor angst har du for flammer nå?
– Hahaha. Når man ser denne filmen, skulle man jo tro at det var her jeg ble skada. Men Skammerens datter 2 ble heldigvis filmet før Hamilton. Jeg tror jeg hadde syntes det var… litt stress med den fakkelen i hånda, så nærme ansiktet nå. Den ulykken sier litt om hvor sårbart det er å være skuespiller. At man presser seg lenger enn det man skal. Det produseres mer og mer, på mindre og mindre tid. Alle sendeflater skal ha innhold. Derfor er det ekstra viktig at man tenker på sikkerhet. At man tar vare på hverandre.
– Man må ikke være en Tom Cruise som risikerer liv og helse, liksom.
– Tom Cruise insisterer på å gjøre sine egne stunts. Jeg kommer til å insistere på å ikke gjøre mine egne stunts. Det var en forferdelig ulykke, det var dritkjipt psykisk. Særlig å bare måtte være inne. Jeg er vant til å være aktiv. Å ikke kunne gå ut, og i DEN sommeren, føltes sånn medium gøy. Nå er jeg helt fin igjen. Uten operasjoner, men det var en lang prosess.
– Nå gleder jeg meg til på komme i gang med Hamilton på ny. Det er som hos en idrettsutøver: Får du en korsbåndsskade, må du komme deg tilbake igjen. Komme deg videre. Hvis jeg hadde droppa Hamilton, hadde jeg gjort ulykken så mye større. Det ville føltes uforløst etter fem måneders forberedelser.
GENERASJONER
To dager etter FilmMagasinets møte med Oftebro, ble han pappa for første gang. Å si at han han gledet seg, er å underdrive:
– Det er skikkelig science fiction. At en du er glad i bare eser ut, og så kommer det en tredje person. Det er utrolig spennende, veldig, veldig gøy.
– Når vi er inne på familie: Hva har det hatt å si at du selv er sønn av en skuespiller?
– Pappa har vært veldig virkelighetsorientert rundt yrket. Jeg har hele tiden forstått at det må hard jobbing til for å lykkes. Det har vært veldig positivt å bli backa av noen som vet hva det handler om. Som har interessert seg. Jeg har alltid kunne ringe ham og be om råd.
FANTASTISK FAMILIEDRAMA
Siden vi er et filmblad konsentrerer vi oss mest rundt delen av samtalen som handlet om film, og særlig Slangens gave. Den løftes av Jakobs tilstedeværende utstråling. Beundrende spørsmål-alarm:
– Her kommer skryt: Du bringer mye sjarm inn Skammeren-universet. Er det noe du «skrur på», eller er det bare en videreføring av stemningen du er i før kamera går på?
– Interessant spørsmål. Den sjarmen skrur man jo ned når man f eks skal gjøre Hamilton. Men i Skammerens datter er det kjempegøy å få lov til å bruke den. Nico skal jo være helten. Jeg er stolt av å være med i en stor, skandinavisk fantasy-produksjon som også er en familiefilm. Man slåss jo mot helt sjuke muskler, som Harry Potter og Ringenes Herre og Game of Thrones. Det er ikke mulig å sammenligne økonomisk. Det er tøft og modig.
– Den tør jo å gå litt mørke steder, også i selve familiedramaet. Det er jo en historie om foreldre og barn, om forholdet mellom en fraværende far og datteren hans.
– Familiedramaet er avgjørende for kvaliteten. Det er jo familiedramaet som gjør Bølgen så bra, for eksempel. Katastrofen som sådan kunne like godt vært faren som får kreft; det er familien som er det viktige.
NORSKE-JAKOB VS DANSKE-JAKOB
Jakob Oftebro skal altså snart opp på Hamilton-hesten igjen, og børste støvet av svensk uttale. Han snakker nå tre skandinaviske språk og i filmkarrieren så langt har han vekslet mellom norske og danske prosjekter
– Er det stor forskjell på danske-Jakob og norske-Jakob?
– Han er veldig lik. Jeg ble voksen i Danmark, så mye av identiteten i den jeg har blitt ligger der. Mens barndommen ligger igjen i Norge. Jeg er mer voksen på dansk. I Norge er jeg naiv og blid, i Danmark er jeg mye strengere. Lettere for å si fra, til å forhandle. Jeg er mye tøffere på loppemarked i Danmark for eksempel. Her godtar jeg alt, vippser over med en gang uten spørsmål. Men det er ingen store forskjeller i måten jeg jobber på. Det handler om å lage en så bra historie som mulig, på våre budsjetter og på vår egen måte. –