Solnedgang i Budapest
Ungarn 2018
Regi: László Nemes
Med: Juli Jakab, Evelin Dobos, Levente Molnár, Vlad Ivanov, Susanne Wuest
Genre: Drama
Premiere: 8. mars
5 stjerner
Ambisjonsnivået til ungarske László Nemes er det ingenting å si på. Debutfilmen Sauls sønn vant Oscaren for beste fremmedspråklige film, og er en unik og intens fremstilling av Auschwitz i 1944. Hans nyeste film er nok et historisk tilbakeblikk, denne gangen til Budapest kort tid før første verdenskrig. Kvaliteten er skyhøy både når det gjelder scenografi og kostymer, det oppleves rett og slett veldig autentisk. Mest imponerende er allikevel fotoet, som er av samme type som i Nemes’ forrige film.
Kameraet følger hovedpersonen tett, hele tiden. Lange tagninger og bevegelse gjennom flere rom vitner om en vanvittig planlegging, men allikevel kjennes aldri filmen særlig koreografert. Vi flyter nærmest med skuespiller Juli Jakab der hun navigerer både aristokratiet og de støvete gatene i den ungarske hovedstaden. Selv med denne intime kameraføringen, klarer fotograf Mátyás Erdély å fange noen virkelig vakre bilder, det også når Jakabs fjes er vendt bort fra oss. Samtidig gjør de lange tagningene at vi av og til må være med på transportetapper som kjennes unødvendige. Filmen er nesten to og en halv time lang, og noe kjennes unektelig overflødig.
Mysteriet som lurer i bakgrunnen er spennende, men ikke altoppslukende. Drysset av krim i det historiske dramaet hjelper på, men følelsen av selv å være detektiv griper aldri helt tak. Til det er det for få spor, for vage glimt inn i fortiden. Ikke alle hjørner er like interessante å kikke rundt. Når Solnedgang i Budapest tar slutt, er det riktignok med en av årets mest minneverdige avslutninger, et knallsterkt bevis på hvilket grep László Nemes har om filmmediet.
Mads Kvalvaag Halvorsen