Hellboy

Hellboy

USA 2019
Regi: Neil Marshall
Med: David Harbour, Milla Jovovich, Sasha Lane, Daniel Dae Kim, Ian McShane
Genre: Fantasy/Action
Premiere: 12. april
2 stjerner

Hva i helvete? Å se Hellboy uten å kjenne til kildematerialet er en helt tullete opplevelse. Jeg måtte faktisk hjem for å google etter å ha sett denne filmen. Kombinasjonen kong Arthur, nazister, troll, og hemmelige agenter var mer enn hjernen min klarte å romme. Er det virkelig dette som er kultfenomenet Hellboy? (Spoiler: jada, det er visst det.) Historien inneholder så mange ulike figurer og myter at jeg måtte flire hver gang et nytt element dukket opp. Vi introduseres stadig for nye rollefigurer, og de stakkars skuespillerne blir bedt om å levere de rareste replikker i de mest tøysete kostymer. Det er så innmari vanskelig å ta filmen seriøst.

Allerede i åpningsscenen blir vi varslet om hva vi skal utsettes for. I en grell svarthvitt-sekvens møter vi Milla Jovovich som bloddronningen Nimue i et oppgjør med sin nemesis kong Arthur. Scenen er så overspilt og glorete at det er en lettelse å fraktes til nåtidens Tijuana, Mexico for en real dose lucha libre. Her gjør Hellboy sin entré, og filmen trøkker virkelig til. Via en merkelig barberingsscene, hesteridende trolljegere og synske kvinner, nærmer vi oss filmens faktiske plot – den sagnomsuste bloddronningens mulige oppstandelse.

Hellboy er både blodig, brutal og bestialsk, men først og fremst bisarr. Aller mest fordi det virker som om filmskaperne selv prøver å gjøre noe halvseriøst ut av den merkelige ingredienslista. Det er fett at såkalte superheltfilmer tør – og får lov til å være – råere om dagen. Blod, gørr og innvoller hører jo liksom til i et slaktegilde av denne typen. Eller, hvilken type er det? Deadpool­-filmene er i hvert fall åpenbart tullete, mens denne har et merkelig lag oppriktighet ved seg som gjør det umulig ikke å le av hvor plump den er. Til slutt er det beste man kan si om filmen at den tross (absolutt) alt er veldig underholdende.

Mads Kvalvaag Halvorsen

Trailer