Lykkelige Lazzaro
Italia 2018
Regi: Alice Rohrwacher
Med: Adriano Tardiolo, Alba Rohrwacher, Sergi López, Luca Chikovani, David Bennent
Genre: Drama
Premiere: 12. april
4 stjerner
Lazzaro er en merkelig ung mann som bor sammen med en stor gruppe mennesker i det landlige Italia. Her driver de en gård for en rik baronesse som ikke bare har rent mel i posen. Filmens første time er helt strålende, både som karakterstudie, drama og miljøskildring. Enkelte sekvenser er så sterke at de nesten kunne stått alene som en kortfilm. Skutt på 16 mm-film har filmen et kornete uttrykk med masse struktur, noe som kler historien meget godt. Det er i det hele tatt en stemning i filmen som virkelig suger en inn i historien. Noe ulmer under overflaten, og nye detaljer pirrer nysgjerrigheten gjentatte ganger.
Lykkelige Lazzaro gir assosiasjoner til både Ingmar Bergman og M. Night Shyamalans The Village, hvor utenkelig den kombinasjonen enn skulle høres ut. Måten Lazzaro plasseres i dette merkelige miljøet skaper en umiddelbar sympati for ham, og et fokus som gjør at han etter hvert fremstår mer som et symbol enn en faktisk rollefigur. Dette skyldes også delvis skuespillerdebutant Adriano Tardiolos uskyldige, nærmest naive fremtoning. Han ble nå også oppdaget på skolen, og måtte nærmest overtales til å spille i filmen. Et lurt valg av regissør Alice Rohrwacher.
Etter hvert som det uunngåelige vendepunktet i historien kommer, mister dessverre filmen litt av sin sjarm og styrke. Filmen, som også tidligere har vært politisk og historisk kommenterende, løsrives fra et til nå troverdig univers, og den kommenterende tonen blir enda tydeligere. Regissør Rohrwacher viser store ambisjoner her, men mislykkes litt i gjennomføringen. Det glipper rett og slett litt i innspurten, og etter en meget god start, blir totalinntrykket ikke mer enn over middels.
Mads Kvalvaag Halvorsen