Å tolke Tolkien

Feature

Tekst: Mads Kvalvaag Halvorsen Foto: Twentieth Century Fox

Bøkene hans har solgt mer enn 250 millioner utgaver, og blitt gjort til ikke én, men to påkostede filmtrilogier. Selvfølgelig måtte det komme en film om opphavsmannen selv: J.R.R. Tolkien. I filmen som bærer hans etternavn, møter vi Nicholas Hoult som den unge forfatterspiren. Som 29-åringens alder indikerer, tar filmen for seg tiden før Tolkien ble en verdenskjent forfatter, med alt det innebærer av ungdommelig kjærlighet og gryende inspirasjon.

Hoult ble stjerne over natta da han spilte den klønete Marcus i filmatiseringen av Nick Hornbys About a Boy. Deretter ble det stille en stund, men etter hvert dukket han opp i den enormt populære TV-serien Skins, og siden har han blitt værende på stjernehimmelen. Med roller i X-Men-serien og fjorårets The Favourite, er det ingen tvil om britens allsidighet og talent. Nå spiller han igjen en virkelig person.

– Det vanskeligste med å spille noen så mange har et forhold, er faktisk å komme over nettopp det, forteller Hoult. Man føler så mye press at til slutt må man bare legge bort alt, og heller konsentrere seg om å fortelle den riktige historien.

– Kjente du godt til Tolkien selv?

– Ikke spesielt, innrømmer Hoult. Jeg har lest «Ringenes herre», og vokste jo opp med filmene, men jeg kjente mer til verkene hans enn selve mannen. I forberedelsene mine fant jeg til og med ut at jeg uttalte navnet hans feil!

DOME FRA FINLAND

John Ronald Reuel Tolkien (en munnfull!) ble født i det som nå er Sør-Afrika i 1892. Da han var tre dro moren tilbake til England med sine to sønner, mens faren døde før han rakk å følge etter. Ni år senere døde også moren, og unge Tolkien var foreldreløs i en alder av 12.

– Regissør Dome Karukoski og jeg jobbet mye med å forstå psyken hans, forteller Hoult. 12 år er jo en veldig spesiell alder å bli foreldreløs. Man skal forsøke å finne selvsikkerheten som mann, samtidig som man ikke har den innebygde tryggheten hjemmefra. I tillegg gikk Tolkien på en skole der alle de andre kom fra rike familier, med fremtiden klart foran seg. Det kan ikke ha vært lett.

Karukoski, sønn av en svensk-finsk journalist og en amerikansk skuespiller, er en av Finlands mest anerkjente regissører. Han ble sågar kalt finsk films redningsmann da hans første spillefilm Beauty and the Bastard kom ut i 2005. Siden da har filmene hans gått for fulle hus i hjemlandet, og vunnet priser både der og i utlandet. Her til lands er han kanskje mest kjent for Tom of Finland, med vår egen Jakob Oftebro i en av rollene. Tolkien er hans første engelskspråklige film.

TO STERKE KVINNER

I tillegg til Hoult, spiller også Lily Collins i en ledende rolle i filmen. Den engelskfødte musikerdatteren er for tiden å se i Netflix-filmen Extremely Wicked, Shockingly Evil and Vile, der hun spiller mot Zac Efron. Med fire nye filmer og en TV-serie i produksjon, er det liten tvil om at Collins er kommet for å bli. Nicholas Hoult er full av lovord om medspilleren.

– Lily er fantastisk! Hun har en egen evne til å spille karakterer som er sterke, men samtidig såre og humane på en veldig ekte måte, skryter Hoult. Det er som om hun er en klassisk filmstjerne fra 30-tallet. Å spille ut en kjærlighetshistorie er mye enklere når man jobber med en du virkelig liker, og som i tillegg er en så god skuespiller.

Collins spiller Edith Bratt, som møtte den tre år yngre Tolkien da hun selv var 16 år gammel. Forholdet med dem blomstret raskt, men var slett ikke uproblematisk, noe filmen gir et godt innblikk i. Både Collins og Karukoski var opptatt av å fremstille Bratt på en best mulig måte.

– Lily bærer en slående likhet til Edith, men det var ikke derfor jeg valgte henne til rollen, forteller Karukoski. Hun er en nærmest magnetisk skuespiller, som særlig imponerte meg i To the Bone (også på Netflix, red.anm.). I tillegg var hun veldig opptatt av både historien og karakteren selv.

Lily Collins utdyper:

– Edith hadde både sjarm, humor og en egen freidighet. Det boblet så mye under overflaten hos henne, og Tolkien lot henne være seg selv. Vi jobbet hardt for at hun skulle fremstå både viljesterk og uavhengig, for hun var rett og slett en litt annerledes type enn det man forventet at en ung dame skulle være på den tiden.

Også Hoult støtter opp om dette synet, og skryter mye av kvinnen som ble født hundre år før ham selv.

– Jeg tror Edith var som en klippe i livet til J.R.R, og ga ham en helt egen støtte. De ekstra årene gjorde henne litt mer voksen og forberedt, og gjorde at hun kunne gi ham en emosjonell støtte han ikke hadde opplevd på flere år.

KRIG OG KJÆRLIGHET

Tolkien dekker med andre ord både oppvekstskildringen og kjærlighetshistorien, men stopper ikke der. Filmen tar også for seg første verdenskrig, som brøt ut da Tolkien var 22 år gammel. Han ble sendt til skyttergravene i franske Somme, og ble der smittet av skyttergravsfeber. Krigsopplevelsene hans fungerer som en ramme for filmen, og var ifølge Hoult en både givende og grusom del av innspillingen.

– Jeg trives veldig godt når en innspilling utfordrer meg slik, sier han. Det er fint å spille scener innendørs der alt handler om en følelsesmessig kjerne, men det er noe eget med å være ute i elementene. Egentlig løp jeg bare rundt i gjørma, frøs og var utslitt, men nå jeg opplevde det allikevel som veldig givende.

Skyttergravene i filmen ble bygget med brente trestokker på en enorm slette utenfor Manchester. De ble bygget i sirkel for å gi følelsen av å være uendelige, og filmteamet tilbrakte to uker i våt, sugende gjørme.

– En morgen skulle jeg kollapse i et bombekrater fylt av vann, forteller Hoult. Det var november eller desember, og iskaldt. Vi måtte knuse is og bære den bort for at jeg skulle kunne kollapse i en vanndam istedenfor på isen. Da kjente jeg virkelig på at jeg leverte!

Opplevelsen var nok ikke like hard som den var for den faktiske Tolkien, som fikk feberfantasier i det som allerede var et krigsherjet og farlig miljø. Dog, Hoult virker å ha lagt mye av seg i selv i filmen, og får virkelig vist seg fram som hovedrolleinnehaver. Det er neppe siste gang!

Filmmagasinet er Norges største rendyrkede magasin om film (målt i lesertall og opplag), og har en historikk som strekker seg helt tilbake til 90-tallet. Vi tar sikte på å favne bredt med underholdende tekster om de store filmene, samtidig som vi gjør plass til artikler og spalter som tar for seg kultfilmer, kvalitetsfilmer og uavhengige produksjoner. Norsk film er også et viktig satsningsområde for oss. Du finner oss på de fleste kinoene i Norge.

Følg oss

Random
The Dead Don’t Die