Laputa – Himmelslottet
Japan 1986
Regi: Hayao Miyazaki
Med: Animasjonsfilm med norske stemmer
Genre: Animasjon/Eventyr/Sci-Fi
Premiere: 28. juni
6 stjerner
Laputa – Himmelslottet er nok en klassiker fra den japanske animasjonsmesteren Hayao Miyazakis hånd. Filmen ble lansert så langt tilbake som i 1986, men har merkelig nok ikke vært i ordinær kinodistribusjon her i Norge før nå. Vi får bare takke og bukke. Laputa – Himmelslottet er en actionfylt science fiction-fabel; en air movie (ref. road movie) stinn av oppfinnsomhet, mysterier og magiske øyeblikk. Filmen skiller seg stilistisk sett fra andre kjente Miyazaki-verk som Det levende slottet, Min nabo Totoro, Ponyo på klippen ved havet og Kikis budservice. Animasjonen er like slående vakker som alle disse filmene, og den sterke fargepaletten og de distinkte strekene er der som vanlig. Modernitet og nostalgi på samme tid er noe som kjennetegner Miyazakis arbeid. Imidlertid er Laputa – Himmelslottet adskillig mer vilter i tegningene og i enda større grad preget av surrealisme; dette er et komplekst verk som sender tankene i retning min Miyazaki-favoritt: Chihiro og heksene.
Historien om ungpiken Sheeta som en dag faller ned fra himmelen med en magisk amulett rundt halsen har et markant øko-budskap. Hun forteller om en svevende by og ondskapsfulle luftpirater og myndigheter som er på jakt etter den magiske krystallen, og stifter et unikt vennskap med guttungen Pazu. Sammen legger de ut på en reise for å finne den siste svevende byen som er igjen etter menneskenes ødeleggelser. Filmen er handlingsrik og fartsfylt, men er samtidig både sår, ettertenksom og veldig rørende. Den passer kanskje ikke så godt for de minste barna, da handlingen til tider er ganske kompleks og undertonen kan være litt mørk og forstyrrende. Men for de litt eldre barna som nærmer seg noe jeg vil betegne som «samfunnsbevisst alder», er dette et funn.
Le LD Nguyen