Dronningen
Danmark 2019
Regi: May el-Toukhy
Med: Trine Dyrholm, Gustav Lindh, Magnus Krepper, Stine Gyldenkerne
Genre: Drama
Premiere: 30. august
Den prisvinnende festival-favoritten Dronningen rommer mye, og ifølge skrytekoret er den det mørkeste og beste vi har sett fra Danmark på lang tid. Det er mye jeg liker her; Trine Dyrholm er som oftest fabelaktig, maktmisbruk skildres på en ekkel og interessant måte, og det er en kvinnelig regissør bak. Likevel er det noe litt uoriginalt over filmens form og uttrykk, og jeg føler at jeg har sett mye av dette før.
Anne (Dyrholm) er en suksessfull karrierekvinne med familie, lekkert hus og det hele. Når hennes stesønn, Gustav, i tenårene plutselig dukker opp og skal ta plass i boligen, oppstår det gnisninger mellom dem. Etter en periode med dårlig stemning, innleder de et forhold som naturligvis går over stokk og stein. Jeg opplever Dronningen som meget varierende. Noen scener føles bombastiske og teatralske, andre ektefølte og nervepirrende. En påseilet Anne som ødelegger sin egen fest ved å vræle til Soft Cells åttitallshit «Tainted Love» med vinglasset i hånda, er et eksempel på en av de gode eksponeringene av hovedkarakteren i full brist, takket være at vi ser Trine Dyrholm på sitt potensielt beste. Men er det samtidig litt klisjé at Anne jobber med juridisk hjelp til barn som opplever vold og overgrep, når hun innleder et forhold til en mindreårig selv? Kanskje. Om du er i humør til et bekmørkt drama, så er ikke Dronningen et dårlig valg – men jeg tviler på at den vil bli godt husket i ettertiden.
Pernille Risbråthe Middelthon