USA 2019
Regi: Jim Jarmusch
Med: Bill Murray, Adam Driver, Tilda Swinton, Chloë Sevigny, Steve Buscemi, Selena Gomez
Genre: Horror/Komedie
Premiere: 23. august
Jim Jarmusch er indiefilmens kanskje største og mest ikoniske stjerne. Filmer som Stranger Than Paradise (1984) og Down By Law (1986) med John Lurie og Tom Waits på rollelisten, har for lengst oppnådd klassikerstatus, og Dead Man (1995) med Johnny Depp i spissen er i denne anmelderens øyne en av de beste filmene som finnes. Jarmuschs aura har mistet mye av sin mystikk siden den gang. Det kan nesten være vanskelig å tro at mannen som leverte moderne Americana-mytologi og romantisk filosofi så uanstrengt for 30 år siden, liret av seg den aldeles håpløse Limits of Control i 2009. Kanskje ikke så rart at mannen så seg nødt til å bevege seg inn i sjangerfilmer. Only Lovers Left Alive var hans take på vampyrsjangeren, og i The Dead Don’t Die prøver han seg på zombiefilm, riktignok med sin sedvanlige lune og uaffekterte fortellerstil.
Det er ikke mye plass til skrekk og gru i Jarmuschs univers. Her reagerer folk mer med undring over den forestående zombie-apokalypsen, og selv i de mest pressede situasjoner tar karakterene ting med den største ro. Her snakker vi underspill som balanserer mellom det morsomme og frustrerende. Kanskje ikke så rart når hovedrollen gestaltes av steinansiktet Bill Murray, med Adam Driver ved sin side. De to er politimenn i en liten erkeamerikansk småby, og når zombiene gjør sitt inntog, står de i spissen for å kjempe for de levende, akkompagnert av bl.a. Tilda Swinton i en helt latterlig rolle som irsk begravelsesagent med samurai-ferdigheter. Det er mange metatekstuelle lag i The Dead Don’t Die, med varierende grad av vellykkethet. Den er både en parodi og en hyllest til de klassiske zombiefilmene, og er spekket med referanser til f.eks. George Romero. Dessuten er Murrays og Drivers politimenn fullt klar over at de er karakterer i en film, og diskuterer både manuset, soundtracket og regissør Jim sjøl. Et småmorsomt underfundig grep kanskje, men framstår som noe meningsløst, og det kan dessverre også sies om filmen som helhet.
Nicolai Berg Hansson