Tekst: Mads Kvalvaag Halvorsen (Filmmagasinet/Venezia) Foto: PR / SF Norge
Kombinasjonen av Hangover-regissør Todd Phillips og unikumet Joaquin Phoenix i hovedrollen, gjorde det vanskelig å spå hva slags Joker-film som egentlig ventet oss. Tullete og drøy, eller mørk og seriøs? Nå har vi endelig fasiten, og kan heldigvis rapportere at Joker ikke bare er dyster og intens, men også en knallgod film.
Filmmagasinets Pernille Risbråthe Middelthon trillet terningkast 6 da Joker hadde sin verdenspremiere på filmfestivalen i Venezia helt på tampen av august måned. Filmen stakk mot alle odds av med hovedprisen, den prestisjetunge Gulløven for beste film. Vi minner om at de to foregående gulløvene gikk til The Shape of Water og Roma… Skal vi nå få enda en tegneseriefilm som hanker inn store nominasjoner og priser i tillegg til masse spenn? Det kan se sånn ut.
FORBREDELSER OG OPPDAGELSER
Både Phillips og Phoenix var tilstede i den italienske kanalbyen, og delte velvillig om samarbeidet, innspillingen og filmen på den offisielle pressekonferansen.
– Joaquin og jeg snakket i lang tid, sikkert seks måneder, før vi i det hele tatt begynte på selve filmen, forteller Phillips. Vi diskuterte karakteren, manuset, latteren, stemmen, hvordan Arthur kler seg – alle disse tingene man vanligvis snakker om, men vi gikk dypt inn i det. Selv på den siste innspillingsdagen oppdaget vi nye sider ved Arthur/Jokeren som vi elsket og egentlig ville utforske mer.
– Ja, vi oppdaget nye aspekter og nyanser i personligheten hans, ikke bare i forarbeidet, men hver eneste dag i løpet av innspillingen, utdyper Phoenix.
Forarbeidet har tydeligvis vært en viktig del av denne filmen, noe som også er tydelig i Phoenix’ fysiske transformasjon. 44-åringen, som sist var å se i westernfilmen The Sisters Brothers, har åpenbart gått ned i vekt, og viser her fram en helt ny versjon av kroppen sin.
– Jeg begynte med vekttapet, og det viser seg at det også påvirker psyken, ler Phoenix. Du blir litt gal av å miste så mye vekt på kort tid. Samtidig ville jeg ha frihet til å skape noe uidentifiserbart. Jokeren er fiksjon, og jeg ville ikke at en psykiater skulle kunne identifisere hva slags person han er.
LATTER PÅ AUDITION
Selv om noe av den mentale omstillingen kom som en følge av vekttapet, tok det litt tid før Phoenix fant ut hvor resten av karakteren skulle komme fra. Heldigvis hadde Phillips en idé: han sendte rett og slett Phoenix en tom dagbok, og ba ham begynne å skrive i den – som Arthur.
– Jeg fikk et par forslag til hva jeg kunne skrive om, men jeg ignorerte dem ganske fort. Plutselig strømmet det bare ut av meg, på en måte jeg verken hadde planlagt eller forventet. Dagbokskrivingen ble en veldig viktig del av karakteren for meg, sier Phoenix.
Et distinkt trekk ved denne filmens Joker, er latteren hans. Den var også en veldig viktig del av forarbeidet, og noe verken regissør eller skuespiller tok lett på.
– Latteren var det aller først Todd snakket med meg om, til og med før jeg hadde lest manus, forteller Phoenix. Han viste meg flere videoer som eksempler, og beskrev latteren som noe smertefullt. Jeg tror latteren er en del av Arthur selv, noe som prøver å trenge seg ut. Det tok meg lang tid å finne den, og jeg øvde lenge for meg selv. På et tidspunkt ba jeg Todd komme på besøk for en slags audition, for jeg måtte vise at jeg kunne bruke latteren på kommando og foran andre uten at det virket falskt.
EN MESTERLIG SKUESPILLER
For de av dere som kjenner til Phoenix, kommer nok ikke denne iveren etter perfeksjon som noen overraskelse. De siste årene har han bydd på sterke og varierte rollefigurer i filmer som The Master, Her, og You Were Never Really Here, tolkninger som har etablert ham som en av vår tids aller beste skuespillere. Joker er nok et bevis på hvilket talent han innehar. Det snakkes allerede om en mulig Oscar-nominasjon.
Phillips, som har skrevet manuset sammen med Scott Silver, hadde faktisk Phoenix i tankene for rollen helt fra begynnelsen av. Selve filmen er satt til det tidlige 1980-tallet, og er sterkt påvirket av Taxi Driver og The King of Comedy – filmer som er karakterstudier, og mindre handlingsdrevet enn mange andre tegneseriefilmer. Det krevdes en skuespiller av rang for et slikt materiale.
– Selv om denne filmen er annerledes enn mye av det tidligere jeg har gjort, handler det fortsatt om historiefortelling, sier Phillips. Det var befriende at Jokeren ikke egentlig har noen forhistorie i tegneseriene, for det gjorde at vi kunne skrive uten regler og grenser. Scott og jeg pushet hverandre hver dag for å skape noe sprøtt!
Jeg begynte med vekttapet, og det viser seg at det også påvirker psyken. Du blir litt gal av å miste så mye vekt på kort tid.
Joaquin Phoenix
MØRK OG REALISTISK
Filmen foregår i et Gotham som ligner veldig på New York, og i et univers som minner om vårt eget. Phillips fikk med seg produsent Emma Tillinger Koskoff nettopp på grunn av hennes kontakter i New York, og mye av innspillingen er gjort der. Det gir filmen et preg av virkeligheten som få av tegneseriefilmatiseringene vi har sett til nå, kan skryte av. Her er det ingen flyvende superhelter eller mystiske romvesener, men realistisk og uggen stemning.
– Alt handler om tone, sier Phillips. Som regissør er en av de viktigste jobbene dine å sette riktig tone. Joker er skrevet som en «slow burn», og det krever riktig balanse. Ta volden, for eksempel. Mange tror dette skal være en veldig voldelig film, men volden er også en del av en «slow burn» som dette. Vi var veldig forsiktige med hvordan vi brukte det i filmen.
Selv om volden til tider er både grafisk og brutal, og filmen i seg selv ganske dyster, ville filmskaperne også finne lys i mørket. – Jeg var interessert i lyset i Arthur, sier Phoenix. Kampen hans for å finne lykke og å føle samhold, varme og kjærlighet. Det var den delen av rollefiguren jeg var interessert i, og ville finne ut mer om. Vi brukte nesten åtte måneder på å utforske hvem denne personen er, så det er veldig vanskelig å koke det ned til én setning. Selv om dette er en kjent karakter, gjorde vi det på vår egen måte, og han er vår skapning. Det var viktig for meg. Jeg tror ikke jeg noen gang har hatt en opplevelse som denne.