Tekst: Le LD Nguyen Foto: PR / Nordisk Filmdistribusjon
Svenske Jens Jonsson har laget film om en norsk spion.
Spionen, som har Ingrid Bolsø Berdal i hovedrollen som Sonja Wigert, ruller over kinolerretene denne helgen. Filmen er et samarbeid mellom filmkrefter i Sverige, Norge og Tyskland og har Jens Jonsson på regi. Han har dessuten skrevet manuset, i samarbeid med norske Harald Rosenløw-Eeg. Filmen er basert på Iselin Theiens bok med samme tittel.
UTSATT ROLLE SOM DOBBELTAGENT
Historien om Sonja Wigert er et oppsiktsvekkende stykke krigshistorie. Wigert (1913 -1980) var en norsk skuespiller som markerte seg gjennom en rekke svenske filmer under mellomkrigsårene. Hun var en stor stjerne i Sverige og levde og jobbet i Stockholm ved utbruddet av andre verdenskrig. Svensk etterretning noterte seg nazi-offiseren Joseph Terbovens store interesse for Sonja Wigert, og hun ble rekruttert som spion for å komme tett innpå Terboven og nazistenes planer. Terboven, på sin side, hadde også planer for Wigert. Dermed befant filmdivaen seg i en ekstremt utsatt rolle som dobbeltagent.
Da tyskerne avslørte Wigert, iverksatte de svertekampanjer som hun ikke lyktes å renvaske seg fra efter krigen. Wigert døde i 1980 og omfanget av spioneringen ble ikke utdypet før i 2005, da det svenske sikkerhetspolitiet Säpos arkiver ble frigitt.
TØFFE VALG
Filmmagasinet snakket med filmskaper Jens Jonsson kort tid før Spionen hadde premiere i Norge. 45-åringen har tidligere gjort en rekke kortfilmer, spillefilmer og tv-serier, og for kinopublikummet er han kanskje best kjent for Snabba Cash-oppfølgeren, Snabba cash – Livet deluxe (2013).
– Hva fascinerte deg mest ved Sonja Wigert?
– Det faktum at hun ble tvunget til å ta så tøffe valg – og prisen hun måtte betale for disse valgene. Jeg er fascinert av at hun ble en så dyktig spion på så kort tid. Hennes bakgrunn som skuespiller kom godt til nytte. Hele prosjektet ble startet ved at jeg fikk tilsendt Iselin Theiens bok. Den dannet grunnlaget for filmen vår – sammen med rapportene som Wigert skrev til den svenske etterretningstjenesten.
– Hvordan samarbeidet du og Harald Rosenløw-Eeg om manuset?
– Jeg og Harald traff hverandre i Stockholm og i Oslo mange ganger i løpet av et års tid, og vi diskuterte og bearbeidet materialet. Den største utfordringen var å velge hvilket utsnitt av Wigerts liv vi skulle fokusere på. Som alltid når man skal lage film basert på en omfattende biografi, så må det velges perspektiv og utsnitt.
«INFLUENCER»
– Hvilket aspekt ved Wigerts liv og virke har vært viktigst for dere?
– Jeg synes at et interessant aspekt ved filmen handler om nazistenes strategiske krig mot fremmede kulturer – og hvordan de vil bruke Sonja Wigert som en del av sitt propagandamaskineri. De ville at hun skulle bli en «influencer», for å bruke et moderne uttrykk. Hennes sjarm og karisma skulle brukes til å overtale det norske folket. Dette er PR på høyeste nivå.
– Som skuespiller hadde Sonja Wigert sitt virke først og fremst i Sverige. Hvordan er hennes status der i dag? Har du sett mange av hennes filmer?
– Det er vanskelig å bedømme hennes status utelukkende som skuespiller, på grunn av alt som har skjedd. Hun ble spådd å bli en ny Greta Garbo, men slik gikk det ikke. I dag er hun nok mest kjent for rollen hun spilte som spion under krigen. Mulig den eldre generasjonen husker hennes arbeid som skuespiller godt. Selv har jeg bare sett et par av hennes filmer, for å få litt innblikk i hennes persona på lerretet.
– Hvorfor falt valget på Ingrid Bolsø Berdal i hovedrollen?
– Jeg gjorde omfattende prøvefilminger og likte Ingrid best. Hun gir Sonja en visst mystikk og integritet som jeg liker. Dessuten skulle det vise seg at Ingrid er veldig flink til å synge, noe som var en stor fordel for rollen. Ingrid synges faktisk selv i scenene der Sonja opptrer. Ingrid Bolsø Berdal er en stor skuespiller og et stort menneske på alle mulige vis.