Terminator: Dark Fate
USA 2019
Regi: Tim Miller
Med: Linda Hamilton, Arnold Schwarzenegger, Mackenzie Davis, Natalia Reyes
Genre: Action/Sci-Fi
Premiere: 8. november
35 år er gått siden Schwarzeneggers udødelige «I’ll be back» – og Terminator er heller ikke død. Stadig flere filmserier får nye oppfølgere, og selv om vi fikk forglemmelige Terminator Genisys for bare fire år siden, kjennes denne nyeste installasjonen som et virkelig forsøk på å børste støv av gammel storhet. Ikke bare er det den første Terminator-filmen siden Terminator 2: Judgement Day der James Cameron selv er involvert (her som produsent), den regnes også som en direkte oppfølger til nevnte film. Det betyr først og fremst et gjensyn med Linda Hamilton som Sarah Connor. Med seg har hun Mackenzie Davis og Natalia Reyes i et trekløver som virkelig slår fra seg.
Selv om det er kult å se tre sterke, kvinnelige rollefigurer i en actionfilm av dette kaliberet, er det ikke nok til å gjøre filmen veldig god. Historien er igjen én fremtidsmaskin som reiser tilbake i tid for å knerte en uvitende og – foreløpig – ufarlig person. Tidsreise byr alltid på trøbbel for filmskapere, og balansen mellom å forklare konsekvenser og overse logiske brister er alltid hårfin. Her er man best tjent med å fokusere på actionsekvensene, ikke lage seg tidslinjer og oversikter i hodet.
Regissør Miller leverer nemlig noen spektakulære actionscener, der både biljakt, nærkamp og eksplosjoner blir flittig utnyttet. Dessverre lever ikke de visuelle effektene alltid opp til de store ambisjonene. Særlig robotversjonen av den tidsreisende leiemorderen er både enkel og stiv i utførelsen. Den er rett og slett aldri spesielt truende. Følelsen av at dette virkelig kan gå galt er ikke-eksisterende. Kanskje vil oppfølgerne Cameron planlegger løfte totalinntrykket, men som enkeltstående film kjennes denne uheldigvis like lite minneverdig som Genisys.
Mads Kvalvaag Halvorsen