En hvit, hvit dag
ISLAND 2019
Regi: Hlynur Palmason
Med: Ingvar Sigurdsson, Ída Mekkín Hlynsdóttir, Hilmir Snær Guðnason, m.fl.
Genre: Drama
Premiere: 15. november
Islands kandidat til den kommende Oscar-sesongen er et stillferdig relasjonsdrama hvor mye av det ekspressive foregår på den indre plan. Filmspråket er jordnært og renskårent, og filmen snirkler seg avgårde i et langsomt tempo – i alle fall i starten – og innbyr til dveling ved både karakterer og den karrige, storslåtte naturen. Litt typisk islandsk, kanskje. Men under overflaten ulmer det som sagt av sterke følelser, og gradvis avdekkes en hevnhistorie som etter hvert får svært dramatiske følger for de involverte.
Politimannen Ingimundur har blitt enkemann etter at kona mistet livet i en trafikkulykke. Han prøver å reise seg opp igjen mentalt, bygger nytt hus og ønsker mest av alt å holde fast på de tette båndene til barnebarnet Salka, som han setter høyere enn alt og alle. Men når Ingimundur får nyss om at kona i sin tid var utro med en bekjent i bygda, blir han besatt av hevntanker og begir seg ut på en tokt som det kanskje ikke finnes noen vei tilbake fra.
En hvit, hvit dag er en sterk og stundom poetisk fortelling om sorg, hevn, ansvar og menneskelig irrasjonalitet. Filmen har en flott spenningsoppbygging og man værer hele tiden den underliggende uroen og de mørke tankene som griper fatt i hovedpersonen, for øvrig ypperlig spilt av rutinerte Ingvar Sigurdsson.
Gode miljø -og karaktertegninger er filmens største styrker, og regissør Hlynur Palmason har også gjort plass til et par opplagte men likefult elegante metaforer; f.eks. en rullende stein som ramler utfor klippen og ned i det dype havet som et symbol på Ingimundurs situasjon. Avslutningen føles imidlertid litt oppstyltet og trekker ned helhetsinntrykket en smule.
Le LD Nguyen