Norske barneflyktninger

Feature

Tekst:  Le LD Nguyen (Filmmagasinet/Oslo)  Foto:  PR / Nordisk Film Distribusjon

Maja Lundes bok «Over grensen» (Gyldendal, 2012) har blitt film, i regi av spillefilmdebutanten Johanne Helgeland.

Den spede starten på arbeidet med filmen, titulert Flukten over grensen, kan spores helt tilbake i 2010 – før Maja Lunde ble den store forfatteren vi etter hvert skulle kjenne henne som. Den gang var hun en ung, håpefull manusforfatter som sammen med Espen Torkildsen pitchet og fikk idéen antatt hos Manusutviklingen. To år senere debuterte hun likesågodt som forfatter da historien ble utgitt som barneroman. Årene gikk og Lunde etablerte seg som en av landets største forfattere, mye takket være bestselgeren «Bienes historie» som kom i 2015.

FØRSTE NORSKE BARNEFILM OM 2. VERDENSKRIG

Det er imidlertid først nå at «Over grensen» kommer i filmversjonen den opprinnelig var påtenkt, og Maja Lunde står selvfølgelig for manuset. På regi finner vi Johanne Helgeland, som tilhører det første kullet registudenter fra Filmskolen. Helgeland har gjort mye tv, novelle- og kortfimer, samt reklame, men Flukten over grensen er faktisk hennes debut som spillefilmregissør. Historien følger fire norske barn på flukt fra nazisoldatenes klør under krigsårene, siden to av dem er jøder og skal sendes ut av landet.

– Hva trakk deg til dette prosjektet og hvordan fikk du regijobben?

– Jeg ble kontaktet av produsent Håkon Briseid, som hadde prosjektet på et tidlig tidspunkt, han spurte om jeg ville lese manus. Deretter møtte jeg Maja Lunde og Espen Torkildsen, og vi fant tonen veldig fort. De likte tilnærming min til prosjektet, jeg tror vi for oss så den samme filmen.

– Maja Lunde har skrevet manus basert på sin egen bok, og har generelt mye erfaring med film selv. Hvordan har samarbeidet mellom dere vært?

– Maja skrev faktisk manuset før hun skrev boka, det har med andre ord tatt lang tid å få realisert filmen. Samarbeidet med Maja har jeg opplevd som veldig tillitsfullt og fint, med tydelige roller. Vi har jobba rundt kjøkkenbordet, diskuterte, utvekslet manusutkast og idéer underveis. I selve produksjonsfasen var det travelt for oss begge, men vi holdt kontakten da også. Maja har godkjent og vært med på omskrivninger, og vært innom klippen underveis.

– En barnefilm om krigen er litt «utenfor løypa». Dine tanker rundt dette?

– Da jeg leste manuset ble jeg grepet av historien om de fire modige barna, forholdet dem imellom og tiden det er satt til.  Det er en historie om godt og ondt, om tvil og mot, vennskap og søskenforhold. Det er filmatisert mange historier om 2. Verdenskrig her i Norge, men så vidt jeg vet ingen for barn. Håpet mitt er at barn går ut av kinosalen med nye spørsmål om verden vi lever i.

KNALL OG FALL MED GAMLE SKO

– Hvor fant dere de unge skuespillerne og hvorfor falt valget på nettopp disse?

– Celine Engebrigtsen hos Stella Casting søkte bredt etter barn. Vi hadde åpne auditions på skoler, lette i det jødiske miljøet, oppsøkte teatergrupper, og så videre. Til slutt satt vi igjen med en gruppe barn som vi prøvde ut sammen, hver for seg og i ulike kombinasjoner. De fire barna som spiller hovedrollene i filmen, fungerte veldig godt som gruppe og vi trodde på søskenparene de skal være. Alle fire hadde det som skal til for å bære rollene sine, og de kommer sterkt igjennom på lerretet.

– Tøft å jobbe mye utendørs i vær og vind med så unge skuespillere?

– Ja, norsk vinter er ikke det den en gang var. Det fikk vi føle på. Midt i en av mest tettpakkede ukene med opptak gikk det fra snø til regn og bar bakke, for så å begynne å snø igjen noen dager senere. Det resulterte i et tre dagers om-opptak mens vi satt midt i klippen, for å få kontinuiteten vi trengte. De unge skuespillerne taklet ute-opptakene på en beundringsverdig måte. Jeg ble i det hele tatt mektig imponert av hvor godt de taklet en lang og tøff opptaksperiode.

– Sikkert litt artig på settet også, tross alt?

– Det ble mye knall og fall på snø med 1940-sko, vi kunne sikkert laget en slapsticksekvens kun med løping i skog. De fineste øyeblikkene er når det kommer kakao og boller på cateringbordet og det, tross alt, føles fantastisk å få lage film sammen ute med masse fine folk i norsk vinterskog.

– Du har en rikholdig cv innen tv, reklame og film, men Flukten over grensen er din regidebut for en spillefilm. Hvordan har veien vært, og tror du denne filmen vil være en døråpner for flere filmer?

For meg har det vært en opplevelse jeg aldri ville vært foruten. Å få jobbe så lenge med ett prosjekt og å få dykke ned i akkurat denne fortellingen har vært både sunt og bra. Det er en klassisk filmfortelling med både store følelser, dypt alvor, dramatikk og spenning. Jeg har stått på opptak, kløpet meg i armen og tenkt at jeg er veldig heldig. I tillegg har jeg følt på tryggheten av å ha en solid og god produsent i ryggen og en veldig god stab, det tror jeg har vært avgjørende for hvordan jeg har opplevd hele prosessen. Om det er en døråpner eller ikke, det vet jeg ikke. Nå håper jeg først og fremst at mange går og ser filmen på kino!

Filmmagasinet er Norges største rendyrkede magasin om film (målt i lesertall og opplag), og har en historikk som strekker seg helt tilbake til 90-tallet. Vi tar sikte på å favne bredt med underholdende tekster om de store filmene, samtidig som vi gjør plass til artikler og spalter som tar for seg kultfilmer, kvalitetsfilmer og uavhengige produksjoner. Norsk film er også et viktig satsningsområde for oss. Du finner oss på de fleste kinoene i Norge.

Følg oss

Random
Vi er her nå