Om troll, torden og det typisk norske

Feature

Tekst:  Nicolai Berg Hansson (Filmmagasinet/Oslo)  Foto:  PR / Nordisk Film Dsitribusjon

Troll, hekser, amerikansk folklore og nå det norrøne. André Øvredals filmografi er som et oppslagsverk i mytologiske skikkelser.

Etter megasuksessen Trolljegeren (2010), som slo an både her hjemme og internasjonalt, tok det mange år før vi hørte fra regissør André Øvredal igjen. The Autopsy of Jane Doe (2016) var hans engelskspråklige debut, hadde lite til felles med den trollete mockumentarien, men var en av de mest gjennomført gufne grøsserne på lang tid. Med den fanget han oppmerksomheten til Guillermo del Toro (Pans labyrint, The Shape of Water), som hyret ham til å regissere Scary Stories to Tell in the Dark (2019). Nå har Øvredal tatt turen tilbake til Norge med den norsk-amerikanske Torden (eller Mortal på engelsk).

– Hva får deg tilbake til Norge for å lage film?

– Jeg er norsk, og tankene mine spinner lettest i den norske kulturen og verden, og her har jeg jo fått muligheten til å fortelle mine egne historier. Noe jeg håper å kunne fortsette med. Jeg ser ikke noen stor forskjell på å lage filmer her eller der i så måte.

EVENTYRLIGE TING I NORGE

Torden er en moderne tolkning av superheltsjangeren, og tar for seg hva som kunne skjedd om noen fikk norrøne krefter. Nat Wolff (The Fault in Our Stars, Paper Towns) spiller Eric, en norsk-amerikaner i Norge på leting etter slektninger. Han blir oppdaget i skogen i dårlig forfatning, og anholdt av politiet. Den unge psykologen Christine, spilt av Iben Akerlie (Victoria, De dødes tjern), kommer for å hjelpe, og det blir fort tydelig at det er uante krefter på ferde. Man må lytte til hva som hviskes tyst, selv i torden, for å parafrasere Bjørnstjerne Bjørnsen.

Hvor mye av filmens norrøne partier er basert på mytologiene, og hvor mye er eventuelt oppspinn?

– Jeg mener jo at for at publikum skal få en morsom opplevelse av filmen, så bør en kun bruke relativt kjent mytologi, ca det en kan huske uten å gjøre masse research, og så spinne historien rundt det, så det til syvende og sist handler om det som skjer på lerretet og ikke mytologien. Jeg føler ofte at det tar fra selve historien hvis det handler for mye om en kompleks mytologi – det blir så mye forklaring. Jeg har hele tiden følt at vi har tre eventyrlige ting her i Norge – vikingene, den norrøne mytologien og trollene. Mye overlapp mellom dem, selvsagt, men en kan spinne fantastiske, moderne historier ut fra alle sammen. Og jeg har vært så heldig å få fortelle to historier nå fra disse verdenene.

GAMMEL MYTOLOGI I NY INNPAKNING

Om det blir noen vikingfilm i fremtiden, gjenstår å se, men det er ganske trygt å si at Trolljegeren åpnet dører både her hjemme og i Hollywood. Filmen høstet gode kritikker for fortellerstilen og effektene, som selv sett med amerikanske øyne, var imponerende. Mange skrev at Øvredal tok en velbrukt sjanger, «found footage» mockumentary, og gjorde noe nytt med den. Likevel har den norske regissøren avstått fra å gjenta den samme formelen.

Trolljegeren var jo først og fremst en komedie, filmet gjennom et dokumentært POV, for at det absurde i påstanden om at dette var «virkelig», skulle synliggjøres mest mulig for humoristisk gjennomslagskraft. Torden er en film som er fortalt for det store lerretet på en annen måte, et fantasydrama, der Trolljegeren var en fantasykomedie. Målet med begge filmene er å bruke gammel norsk mytologi i en moderne setting, men gjort med helt forskjellige virkemidler. Begge filmene er jo også giret mot å «avsløre» store mysterier, gjøre store mytologiske oppdagelser. Jeg liker mange type filmer, men en fellesnevner er at det handler om å oppdage noe fantastisk. Det er det som driver meg, rent filmatisk. Jane Doe var ment som en klart brudd med Trolljegerens tilsynelatende ukontrollerte stil. Den var ikke min naturlige stil, det var et valg for akkurat den filmen. Jeg liker en kontrollert og behersket filmatisk form – David Fincher, Steven Spielberg, Stanley Kubrick, etc. Jeg opplever at de fleste store filmfortellerne jeg liker, bruker kamera på en svært kontrollert måte. Jeg føler detaljene og intensjonene i regien, historien og nærheten til karakterene kommer bedre frem da.

IBEN I FØRERSETET

– Apropos karakterer, fortell litt om castingen. Hvorfor både nordmenn og amerikanere?

– Jeg ville ha en historie som også innbefattet en annet typisk fenomen, norsk-amerikanere som kommer til  Norge for å finne røttene sine, møte familiemedlemmer. Jeg synes dette elementet passet inn i historien om et menneske som oppdager seg selv, og dermed avslører store hemmeligheter i prosessen 

– Hva var det Nat Wolff og Iben Akerlie brakte til filmen som gjorde dem ideelle rollevalg?

– Jeg opplevde at å ha en ung norsk kvinne med lignende identitetskrise gjorde filmens historie mer hel. Hun er i førersetet, til tider bokstavelig talt, for å holde situasjonen under kontroll. Iben og Nat brakte en naturlig intuitiv spillform, en veldig tilstedeværelse i scenen, og de hadde fantastisk kjemi og forståelse for hva karakterene bar på, det var alltid spennende å diskutere karakterenes valg med dem underveis.

HVIS MALICK LAGDE SUPERHELTFILM

Det er tydelig at Øvredal er en filmskaper som ikke lar seg begrense av stil eller innfallsvinkler for å fortelle sine historier på best mulig måte. Selv om det neste på horisonten ser ut til å være en Stephen King-adapsjon og muligens en Dracula-film for Spielbergs produksjonsselskap Amblin, blir det neppe helt slik vi ser for oss. Når jeg spør om hvilke filmer som inspirerte ham mest under arbeidet med Torden, svarer han:

– Jeg tenkte ofte underveis – hva om Terrence Malick hadde laget en superheltfilm? Hva ville det sett ut som? Jeg ville skape noe som for meg var nytt – en film som kunne variere mellom det veldig stillferdige og naturnære – og samtidig kunne eksplodere og bli spektakulær som en Hollywood-film. Noe som er unikt norsk. Musikk inspirerte mer enn andre filmer. Jeg vil si at soundtrackene til The Thin Red Line og Interstellar var viktigere for meg i å finne filmens tone enn noen individuelle filmer. Slett ikke dårlige soundtracks å bli inspirert av. Og med norrøn mytologi virkelig i vinden i det siste, f.eks. i TV-serien Vikings og i kombinasjon med superheltsjangeren i Thor-filmene, skal man ikke se bort ifra at Torden kan skape gigantiske brak både på hjemmebane og i utlandet.

Torden har premiere 28. februar.

Filmmagasinet er Norges største rendyrkede magasin om film (målt i lesertall og opplag), og har en historikk som strekker seg helt tilbake til 90-tallet. Vi tar sikte på å favne bredt med underholdende tekster om de store filmene, samtidig som vi gjør plass til artikler og spalter som tar for seg kultfilmer, kvalitetsfilmer og uavhengige produksjoner. Norsk film er også et viktig satsningsområde for oss. Du finner oss på de fleste kinoene i Norge.

Følg oss

Random
The Farewell