The Body Remembers When the World Broke Open

The Body Remembers When the World Broke Open

Norge/Canada 2019
Regi: Kathleen Hepburn
Med: Violet Nelson, Elle-Máijá Tailfeathers 
Genre: Drama
Premiere: 7. februar

Veiene til to urfolk-kvinner med vidt forskjellige bakgrunner krysses når gravide Rosie blir utsatt for et voldelig angrep av kjæresten, og Áila finner henne på gata og tilbyr å hjelpe. 

Filmen tilbyr noen interessante tanker om foreldreroller, vold i hjemmet, misbruk i forholdet, skamfølelse – men er helt blottet for fortellerrytme, stil og underholdningsverdi. Filmen består av en rekke scener som alle går langt utenfor rimelighetens grenser, med karakterer som går fra en location til en annen, ser på hverandre uten å si noe, stirrer ut av vinduet osv. Det virker ikke som om regissøren er motivert av noe annet enn å gjøre spilletiden lengre, for dette er en 100 minutters historie som lett kunne blitt fortalt på en femtedel av tiden. Det som kunne blitt et jordnært grep som brakte oss nærmere karakterene i deres mest sårbare og intime situasjoner, er heller et pretensiøst forsøk på å tilføre historien en dybde som åpenbart ikke er der. Da hjelper det lite at skuespillerne er dyktige eller at fotoet har en viss indie-vennlig Instagram-kvalitet. «Historie» er for så vidt en generøs måte å omtale dette på.

Kanskje filmskaper Kathleen Hepburn har prøvd å fortelle noe om behandlingen av urfolk i Canada og deres forhold til hverandre, en problemstilling som muligens kan føles aktuell for de spesielt interesserte. Men for et norsk publikum vil nok dette stort sett føles retningsløst og tilby lite eller ingenting til ettertanke.

Nicolai Berg Hansson 

Trailer